– Jeg hadde vært fryktelig skeptisk. Det handler om det faktum at hun kanskje forsvinner ut av landet. Kanskje begynner hun å bruke hijab, og kanskje får vi ikke like mye kontakt, forteller politimannen Rune.
Han er en av deltakerne i NRK-serien «Norsk nok?», hvor deltakerne i kveldens episode diskuterer ekteskap på tvers av religion og kulturell bakgrunn.
Rune fikk samme spørsmål som 1000 personer som nylig deltok i en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK:
Tenk deg at din sønn eller datter skulle gifte seg med en person som har en annen religion og kulturbakgrunn enn din egen. Hva ville du ment om det?
Svarene tyder på at det norske folk er splittet:
Mens 42 prosent av de spurte mente at det er helt eller ganske uproblematisk om en datter gifter seg med en mann med en annen religiøs og kulturell bakgrunn, mente 43 prosent at det var ganske eller svært problematisk.
Situasjonen er annerledes hvis en sønn skulle velge det samme. 53 prosent svarer at det er uproblematisk, mens 32 prosent mener at det ikke er ideelt.
Det er med andre ord vanskeligere om en datter gifter seg med noen med en annen religion enn om en sønn gjør det.
- Les også:
– Sier noe om maktforholdet
– Det første som slår meg er at maktbalansen mellom kvinner og menn er viktig for folk. Så er man kanskje usikker på om dette vil forsterkes dersom datteren gifter seg med noen fra en kultur hvor kvinner har mindre kontroll
over eget liv om det kommer til uenighet, sier Hilde Lidén til NRK.no.
Hilde Lidén er overrasket over hvor mange som er positive til flerkulturelt ekteskap. – Det har nok sammenheng med at så mange tar utdannelse i utlandet, sier hun.
Foto: Kyrre LienHun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og jobber med blant annet med familiepolitikk og minoriteter.
Undersøkelsen viser også at ulikt syn på likestilling er den viktigste årsaken for dem som mener at dette er problematisk. Lidén tror imidlertid at det handler om mer enn det.
– Det er jo flere ting som henger sammen, men dette handler nok om mer enn likestilling. Likestilling er mer en måte å styre hverdagen på, om hvem som skal gjøre hva. Dette har med den grunnleggende posisjonen som menn og kvinner har i forskjellige kulturer, sier forskeren.
- Les også:
Samtidig er forskeren noe overrasket over den relativt høye andel som er positiv til ekteskap på tvers av kulturer. Hun tror det har sammenheng med at flere unge tar utdannelse i utlandet enn hva som var vanlig før.
– De kan studere på et universitet, ta en lang utdannelse og møte noen med samme sosial bakgrunn. Utdanning og en internasjonal orientering visker ut mange av forskjellene. Det perspektivet er vel så viktig. I tillegg ser vi at de yngre er mer positiv enn de eldre. Så det er også et generasjonsperspektiv her, sier Lidén.
«Den tid, den sorg»
Fordi Norstat ikke har et representativt utvalg av innvandrere i sitt panel, er det etnisk norske som har svart på undersøkelsen.
Men også for «Norsk nok?»-deltaker Fahim er dette et vanskelig tema. Han har fire døtre, og ser helst at de gifter seg med samme religiøse tilnærming som ham og hans familie.
Trine Eikrem er psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo.
Foto: Privat– Jeg har sagt «den tid den sorg». Kvinner må gifte seg med muslimske menn, men man kan konvertere til islam. Dere setter meg i en vanskelig situasjon nå, sier Fahim.
Enn hvis datteren hadde funnet seg en norsk mann, som er kristen, og datteren ikke lenger vil være muslim? Ville hun da fortsatt kunne komme hjem?
– Til syvende og sist er det ditt eget barn. Du kan ikke bare kutte alle bånd, svarer Fahim.
- Les også:
Mange positive
Psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo, Trine Eikrem, har forståelse for at foreldre kan være mer engstelig for datteren enn for sønnen, etter hva de ser rundt seg og hva som fortelles i media.
– De kan være redde for at datteren skal bli styrt mer og mer ut fra en annen religionsoppfatning. Jeg synes det er lett å forstå, sier Eikrem.
Psykologen forteller at det er mange par med ulik religiøs bakgrunn som fikser vanskelige spørsmål fint, fordi de har gått mange runder i forkant og er bevisst på utfordringer som kan komme.
– Men så har vi helt konkrete tilfeller, som omskjæring av gutter. Paret kan ha sett på seg selv som ganske sekulære, helt til det kommer til så symbolske og store ting, sier Eikrem.
