Oslo - den delte byen

– Furuset er ikke en norsk bydel. Man kan ikke si det når vi er så mange fra så mange forskjellige kulturer. Det er en mangfoldig bydel, sier en av elevene ved Gran skole til NRK.

Mens 97 prosent av elevene ved Gran skole på Furuset har en annen bakgrunn enn norsk, er den samme andelen nede i sju prosent blant elevene ved Midstuen skole i Holmenkollen.

Deltakerne i NRK-serien «Norsk nok?» har besøkt begge skolene, og de fleste er enige om at det hadde vært bedre om skolene var mer blandet mellom forskjellige kulturer.

Samtidig som forskning viser at både etnisk norske og innvandrere gjerne vil bo i «miksede» nabolag, utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 49,5 prosent av befolkningen på Stovner i øst, mens Vestre Aker har 15,7 prosent.

Hvorfor er forskjellene så store?

• NETT-TV: Se «Norsk nok?» her!

Lønn viktig

– Det handler først og fremst om lønn, sier Susanne Søholt til NRK.no.

Hun er forsker ved Norsk institutt for bolig- og regionforskning (NIBR), og jobber med temaer som migrasjon, etniske minoriteter og boligmarked.

– Innvandrere har jevnt over lavere lønn enn de etnisk norske. Som alle andre må de se etter bolig i områder de har råd til å bo i, og det er ofte i øst, forteller hun.

At innvandrere har lavere lønn handler blant annet om at det er vanskeligere for innvandrere å få jobb som passer til kvalifikasjonene, eller at de ikke har den kompetansen som etterspørres. I noen tilfeller har de rett og slett ikke har vært lenge nok i landet til å få seg en godt betalt jobb. Eller de kan være overkvalifiserte for jobbene de har.

Det vanskelige boligmarkedet

I Norge er det dessuten vanligere å eie enn å leie bolig. Og det har litt å si, ifølge Søholt.

– Utleiemarkedet er begrenset, og det kan være vanskelig å komme inn på for folk med innvandrerbakgrunn. Nordmenn leier helst ut til folk som er lik seg selv, altså andre nordmenn. I tillegg er det dyrt å leie bolig, og de fleste leiekontraktene er tidsbegrenset, forteller Søholt.

De som har råd til å kjøpe kan dermed enklere etablere seg, for de slipper å bytte bolig jevnlig. I tillegg går man glipp av skattefordeler man ikke får som leietaker.

Må ikke bli for mange

Susanne Søholts undersøkelser viser at innvandrere ønsker å bo i områder med etnisk norske, men helst ikke bare nordmenn. Noen er redde for å bli isolert hvis de skulle være den eneste innvandreren i nabolaget, mens andre har opplevd at det kan være lettere å få til enkel nabokontakt med andre innvandrere.

Mange innvandrere opplever nemlig at det er vanskelig å knekke de sosiale kodene som nordmenn har.

– Det gjør at folk ofte ikke kommer lenger enn til «hei»-stadiet. Så når man lurer på om naboen kan vanne plantene mens man er på ferie, kan det være enklere å spørre noen man selv ligner på, altså naboene som har en mer lik bakgrunn som en selv, forklarer hun.

• Les også: Slik splitter flyttemønsteret Oslo

Nordmenn redde for «kebabnorsk»

Søholt bidrar til et større forskningsprosjekt sammen med kollega Ingar Brattbakk, som er tilknyttet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Brattbakk ser etnisk norske positivt på å ha innvandrere i nærmiljøet, men det må ikke bli for massivt. Mye av årsakene handler om skole og tilhørighet, ifølge forskeren.

– Folk er redde for at barna for eksempel skal begynne å snakke såkalt «kebabnorsk». Bosted og skole henger sammen, for det vanlige er å gå på skolen som hører til der man bor. Derfor er det mange etniske nordmenn som enten velger å flytte på seg, eller unngår visse områder, sier Ingar Brattbakk til NRK.no.

Han mener det derfor er viktig at skoler med høy innvandrerandel blir satset ekstra på, blant annet med forsterkede tilbud som leksehjelp.

– Attraktive lærerjobber vil også bidra til å øke kvaliteten, og dermed også at flere velger disse skolene og områdene, sier han.

• Les også NRK Ytring: Hvem vil vi være nabo med?

Etterlyser mer variasjon i boliger

Det er ofte Oslo man snakker om når det gjelder delte byer i Norge. Forskere ser ikke et like tydelig skille i andre norske byer, selv om det også her kan være tendenser til det samme noen steder.

Dette kan ha sammenheng med at Oslo langt på vei er landets eneste storby, ifølge Svein Blom hos Statistisk sentralbyrå.

– Storbyer har en egen dynamikk som forsterker levekårsforskjeller og trekker til seg mennesker fra ytterkantene i samfunnets lagdeling, forteller Blom.

Men hvordan skal vi unngå at hovedstaden fortsetter å være like delt?

Blom mener boligtypene må varieres mer, dersom målet er at Oslo skal få mer varierte bydeler.

– Da bør det ikke bare være dyre eneboliger på den ene siden av byen, og blokkleiligheter i den andre. Dette vil bli en utfordring i vest, for hvor skal man plassere blokkene og de litt rimeligere boligene i denne delen av byen? spør Blom.

– I tillegg bør det bli lettere å finne attraktive rekkehus og eneboliger på østkanten, slik at de som har bedre råd ikke behøver å flytte ut av området for å få seg større og bedre boliger, sier han.

Er det så farlig?

I Oslo er det en god miks av innvandrere og etnisk norske i noen bydeler, mens de i andre lever fredelig adskilt fra hverandre.

Men hva kan vi forvente oss i framtiden? I Sverige har situasjonen beveget seg noen hakk videre: Bråk og opptøyer i områder med høy andel innvandrere har blitt mer vanlig de siste årene. Så sent som i mai i år satte ungdom fyr på biler, kastet stein mot politiet og gjorde hærverk i Stockholms forsteder, spesielt i forstaden Husby.

Hver femte person mellom 16 og 19 år i Husby har verken jobb eller studier å gå til.

Forskerne NRK.no har snakket med er ikke bekymret for situasjonen i Oslo, så lenge arbeidsledigheten er såpass lav som nå, og så lenge ungdom med minoritetsbakgrunn gjør det såpass bra i utdanningssystemet.

– Samtidig vet vi at trekk ved nabolaget har en viss betydning for barn og unges utdanning, sier Brattbakk.

Og utdanning påvirker lønn, som igjen er avgjørende for hvor og hvordan man kan bo.

– Et viktig spørsmål er også om det er greit at sosiale og etniske grupper bor svært atskilt fra hverandre? Det kan gjøre at tilliten og kjennskapen til hverandre blir liten, og at limet i samfunnet svekkes. Jeg tror det er viktig å utsettes for dem man ser på som annerledes, sier Ingar Brattbakk til NRK.no.

• Segregering diskuteres også i «Norsk nok», som sendes på NRK1 onsdag klokken 22:20. Du kan også se programmet i nett-TV.