NRK Meny
Normal

5 av 10 nordmenn har nær kontakt med innvandrere: – Vanskelig å komme inn i miljøet

56 prosent av etniske nordmenn har innvandrere i sin omgangskrets. – Et trist tall, mener forsker Jon Rogstad, som etterlyser en bredere integreringsdebatt.

Pedagogstudentene på Blindern merker godt til de sosiale barrierene mellom etniske nordmenn og andre personer med flerkulturell bakgrunn.

Pedagogstudentene på Blindern merker godt til de sosiale barrierene mellom etniske nordmenn og andre personer med flerkulturell bakgrunn.

– Det er først nå jeg har fått et åpent sinn og forståelse. Jeg var litt skeptisk før, sier Vivian Smeberg Dahl og smiler til venninnen Gelia Teshome Tekleyes.

De to pedagogikkstudentene sitter ute og nyter oktobersolen sammen med Ramya Jegatheesan, Sharmin Assad og Meriem Saleem i en forelesningspause når NRK treffer dem på Blindern.

Mens Dahl er født og oppvokst på Østlandet, er Tekleyes norsk statsborger med etiopisk bakgrunn. De andre er barn av foreldre som kom til Norge som flyktninger fra henholdsvis Irak, Kurdistan og Sri Lanka.

– Vi møttes for ett og et halvt år siden, så vi har vært venner en stund nå. Men jeg har aldri tenkt på deg som lukket. Jeg liker deg faktisk, jeg, sier Tekleyes og høster latter fra studievenninnene.

– Listen høyere for nær kontakt

Ifølge en fersk Norstat-undersøkelse utført blant et utvalg på 1000 personer med etnisk norsk bakgrunn, har 56 prosent nære bekjentskaper som har innvandrerbakgrunn. Dermed svarer 44 prosent nei på samme spørsmål.

Med «nære bekjentskaper» menes personer man har jevnlig omgang med, som venner, bekjente, kolleger, familie og naboer.

Den webbaserte undersøkelsen er utført på oppdrag for NRK i forbindelse med TV-serien «Norsk nok?», hvor etniske nordmenn og personer med innvandrerbakgrunn flytter inn i samme hus for å diskutere hva det vil si å være norsk i dag.

Hvert år måler Statistisk sentralbyrå (SSB) nordmenns holdninger til innvandrere. De siste årene har andelen nordmenn som sier de har kontakt med innvandrere, ligget på rundt 75 prosent. Likevel mener mannen bak undersøkelsene, forsker Svein Blom, at NRKs nye tall virker representative.

Jon Rogstad

LIKEGYLDIG: Fafo-forsker Jon Rogstad mener det hersker en del likegyldighet blant både nordmenn og innvandrere når det gjelder relasjoner til hverandre.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Det er forventet at en lavere andel nordmenn har nære bekjentskaper enn kontakt. Det er rett og slett litt mer krevende å snakke om nær kontakt, listen ligger litt høyere der, sier Blom til NRK.


At tallene gir uttrykk for at nordmenn fremdeles er reserverte i sin omgang med nye landsmenn, er ikke en urimelig tolkning, mener han.

– Det gjenstår fremdeles en del når det gjelder å opprette gode vennskapsforhold, sier han.

I universitetsmiljøet på Blindern blir den etniske miksen blant studentene stadig rikere. Andelen minoritetsstudenter i høyere utdanning øker, og særlig gjør jentene seg bemerket med gode resultater. Men det betyr ikke at alle kulturelle og etniske grenser viskes ut i praksis.

– Et trist tall

– Hvis man ønsker å få venner, så kan man være med på fester, fadderuke og så videre, og sånn sett få en god start. Men jeg føler nordmenn kan være litt lukket og at det kan være vanskelig å komme inn i deres miljø. Ikke for å skjære alle over en kam. Helt ærlig, jeg har ikke mange norske venner. De fleste er innvandrere. Men det ansvaret går begge veier. Jeg må jo også ta kontakt, sier Saleem.

Forsker Jon Rogstad ved forskningsstiftelsen Fafo er skuffet over tallene i undersøkelsen. Han mener andelen som har innvandrere blant sine nære bekjentskaper burde vært høyere.

– Det er et trist tall, det at ikke flere har betydelig kontakt. Veldig få etniske nordmenn har innvandrere blant sine nære venner, sier Rogstad til NRK.

Han mener norsk integreringspolitikk langt på vei har sett seg blind på ett tiltak, nemlig å få innvandrere i jobb.


– I Norge vil det å være integrert si at du er i jobb. Og det er enormt viktig, for all del. Men vi har sett oss blind på at bare vi får de i jobb, så blir de «norske». Men mange med innvandrerbakgrunn har tatt de jobbene nordmenn ikke vil ha, og selv om de jobber i samme bedrift, er de daglige oppgavene bare sammen med andre minoritetskolleger. Det nytter ikke å kalle seg mangfoldsbedrift fordi man har 14 nasjonaliteter under samme tak, hvis alle er i ulike etasjer. Man får ikke relasjoner og vennskap mellom nordmenn og innvandrere slik, sier Rogstad.

Med en total sysselsettingsandel blant innvandrere på rundt 70 prosent, har man – tross variasjoner på nasjonalitetsnivå – lykkes godt på dette området. Nå vil Rogstad ha en debatt om det han mener er en annen kritisk integreringsfaktor – sosial kapital.

– Tango for to

Svein Blom, SSB

– GJENSTÅR: Det gjenstår en del når det gjelder å knytte nære vennskap mellom etniske nordmenn og innvandrere, sier SSB-forsker Svein Blom.

Foto: SSB

– Vi trenger dette, det må gjennomføres som et slags fellesprosjekt i det norske samfunnet, sier han.

– Hvem sitter med hovedansvaret her?

– Vel, it takes two to tango, for å si det sånn. Det er masse fordommer begge veier, og egentlig er ikke innvandrere og nordmenn så veldig interesserte i hverandre. Likegyldigheten i forhold til det å omgås hverandre er ganske fremtredende, man har nok med seg og sitt, og å danne nye vennskapsbånd på tvers av kulturer blir litt krevende da.

Det er flest innvandrere med nordisk og vesteuropeisk bakgrunn i den nære bekjentskapskretsen til de som svarer ja i undersøkelsen. 48 prosent har venner fra Norden og 25 prosent fra Vest-Europa, mens tallet for Midtøsten, Afrika og Asia er henholdsvis 13, 17 og 19 prosent.

36 prosent oppgir at de ikke har noen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i sin omgangskrets, mens drøye halvparten – 57 prosent – har dette i en liten del av kretsen.

Ifølge Rogstad er nordmenn glad i å fremstå som kulturelt tolerante, men det som er eksotisk og sjarmerende i utlandet, oppfattes fort som litt truende i hjemlandet når det bryter med de tradisjonelle kodene.


– Norge er et egalitært land, men vi har et stort dilemma: Folk må bare være så forskjellige de bare vil, bare du er lik meg. Men faktum er at det mangfoldige Norge er en pakkeløsning med mye forskjellig, der noe er bra, og noe er mindre bra, og man kan ikke bare velge de delene man vil ha. Du kan ikke ta thaimaten, men ikke folkene.

Frykter konsekvensene

Fahila Nawaz er leder for Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk, som jobber for å styrke båndene mellom minoritetsforeldre og – barn i skolen. Hun blir lettere oppgitt over tallene, men er ikke overrasket. Hun tror både tidsklemme på begge sier og gjensidig skepsis er årsaken. Selv har hun opplevd at norske naboer har omtalt henne som påtrengende når hun har ringt på og tilbydd mat, slik som er vanlig i hennes hjemland. I tillegg er språket en viktig barriere, mener hun – og frykter resultatet dersom andelen ikke heves.

– Da lærer man ikke av hverandre, og man får grunnlag for feiloppfatninger. Men glemmer å se hverandre som individer, ikke bare som en etnisk gruppe, sier hun til NRK.

Som SSB har påvist i sine holdningsundersøkelser, viser også denne at det er unge, høyt utdannede folk bosatt i byområder som har de mest multikulturelle omgangskretsene. I Oslo svarer hele 72 prosent at de har innvandrere blant sine nære bekjente. I Nord-Norge er tallet 36 prosent.


– Oslo skiller seg også positivt ut ved at tre av fire har noen i omgangskretsen sin som har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Vi kartlegger jevnlig holdninger til innvandring og innvandrere, og ser at de som har kontakt med innvandrere er mer positive til innvandrere, enn dem som ikke har kontakt, sier Alv H. Sørland, regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, divisjon Øst, til NRK.

I Oslo har 30 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.

– Det at så mange omgås i ulike sammenhenger viser at mangfold er en del av hverdagen i hovedstaden. Det lover bra for holdningsklimaet og for fremtiden, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger