– Kvinnene blir økonomiske tapere

Kvinnen er så å si alltid den som reduserer arbeidstiden mens barna er små. – Vær klar over hva du mister, sier professorer.

Mor og barn

Bør man være hjemme med barna etter barselpermisjonen, eller er det best å begynne i jobb igjen?

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

– Jeg har stor forståelse for at folk må kunne velge sine liv og hvordan de skal forholde seg til arbeidsmarkedet. Samtidig er det problematisk når valgene systematisk følger kjønn. Det får betydning ved skilsmisser og for pensjonsutbetalinger. Kvinnene blir tapere økonomisk, sier Mari Teigen til NRK.no.

Mari Teigen

Mari Teigen er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Fotograf Carsten Muller

Hun er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, med likestilling som hovedtema.

Teigen får støtte fra sosiologi-professor Elin Kvande ved NTNU i Trondheim, som mener det er uproblematisk hvis man velger å være hjemme i et par år – hvis du vet hva du gjør.

– Pensjon er viktig. Vi som kvinner må være ansvarlige for vår egen pensjon. Det er en grunn til at de fleste minstepensjonister i landet er kvinner. Årsaken er at mennene har vært i jobb, mens kvinnene har gjort husarbeidet, forteller Kvande.

– I tillegg er skilsmisseraten høy. Menn har ingen forsørgelsesplikt for en kvinne de har vært gift med, sier Kvande.

Elin Kvande

Elin Kvande er professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim.

Foto: NTNU SVT/Nils Heldal

En del av bevisstgjøringen kan være å opprette en pensjonspolise som dekker opp de årene den ene forelderen er hjemmeværende.

– På den måten står man ikke helt tomhendt, sier hun.

Bråk uansett

I 2013 er det verken stuerent å si at man velger å jobbe redusert eller fullt mens barna er små. Det ble bråk da Dagbladets journalist og kommentator Martine Aurdal uttalte at «mødre bør jobbe fulltid» i bladet «Mamma».

Leserne ble provoserte over at Aurdal «skulle bestemme hva som var riktig».

Det samme skjedde da fiolinist Marte Krogh i samme blad blant annet fortalte at hun hadde au pair samtidig som hun ikke var i jobb.

Statsviter Kristin Briseid valgte å være hjemmeværende med sine fire barn for en stund. På den måten fikk hun mye tid til barna, men også til å engasjere seg i saker i lokalsamfunnet.

Mange hadde en mening om Briseids valg.

– Jeg lurer på om det er litt tabu å snakke om det. Det er ikke lett å fortelle andre at jeg er hjemme med barn, sier statsviteren og firebarnsmoren i videoen under:

VIDEO: En engasjert hjemmeværende kvinne

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Professor Elin Kvande vedgår at det er vanskelig å diskutere hva som egentlig er riktig å gjøre når det gjelder om man skal jobbe fullt eller ikke. Én ting er i alle fall sikkert: Diskusjonen har snudd.

– Nå er det blitt nærmest uvanlig å være hjemme med barna etter at permisjonstiden er over, for de aller fleste er i barnehagen. Da føler man et behov for å legitimere det, på samme måte som yrkesaktive kvinner måtte legitimere at de gikk på jobb for noen år siden. Disse to tingene brytes mot hverandre fremdeles, sier Kvande.

Slik var det også da NRK besøkte denne småbarnsfamilien i Egersund på begynnelsen av 1980-tallet:

SE VIDEO: Barnehage eller være hjemme?

Å plassere barnet i barnehage på begynnelsen av 1980-tallet var ikke like populært i alle lokalsamfunn.

Hva er viktigst for barna?

– Kvinner kan jobbe mer

Mari Teigen tror debatten blir så følsom fordi det berører de tradisjonelle rollene som fremdeles dominerer i mange norske familier.

– Mange lever innenfor en innpakning hvor litt likestilling er nok. Vi er ganske likestilte, men det er fortsatt han som har hovedansvaret med forsørgingen, mens hun bidrar, sier Teigen.

Ferske tall viser at 41 prosent av alle kvinner som er i arbeid, jobber deltid. Fjorten prosent av mennene gjør det samme. Fedrene har økt sin deltakelse i omsorgsarbeid betraktelig, men det er fremdeles mye å hente hos dem, sier sosiologi-professor Kvande.

Hun mener mange kvinner kan jobbe mer enn de gjør.

– Det har tatt meg mange år før jeg turte å si det, for det blir fort oppfattet som usolidarisk overfor de mange kvinnene som velger å jobbe deltid. Men det er alt for mye deltidsarbeid blant kvinner i Norge. Her henger vi faktisk etter de andre nordiske landene. Norge har hatt lavere yrkesdeltakelse blant mødre i alle år, sammenlignet med de andre nordiske landene. Vi har hatt «likestilling light», sier Kvande.

Også ufrivillig deltid

I 1964 var kun ni prosent av gifte (slik ble det faktisk delt inn) norske kvinner i jobb.

Sosialpsykolog Harriet Holter prøvde å forklare hvorfor andelen var så mye lavere enn i andre nordiske land.

VIDEO: Få kvinner i arbeid

Sosialpsykolog Harriet Holter om hvorfor så få norske kvinner er i jobb. Få barn går i barnehage. Året er 1964.

1964: Få kvinner i arbeid

I dag er denne andelen oppe i 79 prosent.

– For en utvikling det har vært! utbryter professor Kvande.

Nå mener hun neste steg må være at flere kommer over i heltidsjobber, for tjue prosent av de som jobber deltid, gjør det ufrivillig.

Mari Teigen mener derfor det blir for snevert å snakke om deltid som et spørsmål om hva slags valg kvinner gjør.

– Dette handler mye om hva slags jobber man har og hva slags arbeidskultur som gjelder. Man vet at deler av helse- og omsorgssektoren er basert på tvungen deltid eller forventninger om å være fleksibel og fylle på en deltidsstilling. Stillingsbrøkene som tilbys er med på å forsterke deltid, sier hun.

Se også dokumentaren «Dagane flyg», som tar for seg sykefraværet blant kvinner, som øker for hvert barn de får. Programmet sendes tirsdag klokken 20:50 på NRK2.

Om kvinner og tidsklemma. Teaser til NRK2-program 26. februar.

Dagane flyg - tidsklemma

  • Hva mener du? Opplever du at dette temaet er vanskelig å diskutere? Skriv din mening i kommentarfeltet under.