Hopp til innhold

Krigen om grenseverdiene

Telekombransjen og det amerikanske forsvaret har hatt betydelig innflytelse på grensene for hva som er trygg hverdagsstråling. Norge har en høyere strålegrense enn mange andre land.

Stråling

Hver dag blir vi utsatt for stråling. Forskere har delte meninger om det ligger noen potensiell helsefare i dette. - Statens strålevern mottar hele tiden bekymringsmeldinger rundt elektromagnetisk stråling, og vi erkjenner at det hersker endel usikkerhet på området, sier seksjonssjef Merete Hannevik

Foto: NRK

Du kan ikke se det, smake det eller lukte det, men stadig økende såkalt elektromagnetisk stråling er en av de største miljøpåvirkerne i industrialiserte land. Nye antenner popper opp daglig, også i Norge. I det stille pågår det en krig mellom forskningsmiljøer og industri om hvor mye stråling mennesker egentlig tåler.

Ofte, når det kommer inn en klage eller bekymringsmelding har Statens Strålevern et standarisert svar, ofte etter å ha målt på stedet; I henhold til gjeldende internasjonale grenseverdier er det ikke bevist helseskadelig. Vi stoler på Statens Strålevern, og på de internasjonale grenseverdiene, selv om de aller fleste ikke aner hvem som har bestemt grenseverdiene.

Hersker usikkerhet
- Statens strålevern mottar hele tiden bekymringsmeldinger rundt elektromagnetisk stråling, og vi erkjenner at det hersker endel usikkerhet på området, sier seksjonssjef Merete Hannevik i et intervju med Aftenposten tidligere i år. Hun legger ikke skjul på at det er krevende å holde seg oppdatert på de mange forskningsresultater som stadig presenteres, og fremholder at det er ønskelig at også norske forskningsmiljøer gjør mer, blant annet når det gjelder eloverfølsomhet. Omtrent det samme uttalte hun da Dagbladet kjørte en artikkelserie om stråling i 2005. Da var hennes konklusjon også den gang at det finnes for lite forskning på området, og at det er ingen grunn til bekymring for folk flest.

Forskning blir valgt bort
Mange forskere hevder at viktige vitenskapelige resultater blir sett bort fra, når internasjonale grenseverdier settes. I Norge forholder man seg til grenseverdier satt av det internasjonale organet IRPA (International Radiation Protection Association), som Verdens Helseorganisasjon også støtter seg til. IRPA har en egen kommisjon kalt ICNIRP (International Commission on Non-ionizing Radiation Protection). ICNIRP forholder seg kun til varme-effekt som en potensiell helserisiko og baserer sine grenseverdier på det. En lang rekke forskere internasjonalt mener også den strålingen som ikke gir oppvarming av biologisk materiale kan ha negative helseeffekter. Dette har ICNIRP så langt sett bort fra. En god illustrasjon på det er når Dr. Jürgen Bernhardt fra ICNIRP blir konfrontert på et WHO møte i Zagreb i 1999; En deltager spør om ikke ICNIRP bør oppdatere sine grenseverdier oftere, når det viser seg at stadig nye mobiltelefoner produserer stråling som er veldig nære ved å gå over grenseverdiene. Dr. Bernhardt svarer da at ingen deler av hodet får en temperaturøkning over 0,1 til 0,2 grader og at det ikke finnes vitenskapelig bevis på negative helseeffekter som ikke skyldes temperaturøkninger. Derfor er det heller ingen grunn til at ICNIRP skal oppdatere sine grenseverdier oftere.

Steile fronter
Stadig flere forskere leverer rapporter om ulike negative helseeffekter av stråling, også på styrker og frekvenser som ikke gir varme-effekt eller såkalt termisk effekt. Frontene er steile, og mange bekrefter at det blant fysikere finnes to skoler. De som kun forholder seg til varmeeffekten, og de som mener å se effekter lang utenfor dette. Helt siden 1950-tallet har kampen om grenseverdier og mulige negative helseeffekter foregått. Det har gått et tydelig skille mellom vestlig og øst-europeisk forskning. Den russiske forskeren Igor Belyaev, tilknyttet universitetet i Stockholm er en av de som har drevet i mange år med forskning på cellevev og dna og effekt av stråling. Han skrev i 2005 et langt brev til den svenske riksdagen og sentrale ministre. Der kom han med en sterk advarsel mot å basere politiske vedtak på det han mener er mangelfulle stråle-utredninger fra Vetenskapsrådet og Statens Strålskydd. Han fikk aldri noe svar. I brevet peker han på at hele generasjoners helse kan påvirkes negativt. Han ba spesielt om at det ble satt i gang forskning med midler som ikke kom fra industrien eller via ICNIRP. Resultatet den gang var at han selv fikk nei på sine egne søknader om forskningsmidler. ICNIRP har ikke forandret standpunkt, mens dens russiske søsterorganisasjon RNCNIRP anerkjenner fullt ut at det å bli utsatt for ikke termisk stråling kan gi mange varianter av negative biologiske effekter, inkludert alvorlige skader.

Sterke krefter bak
Verdens sterkeste ingeniør organisasjon IEEE (The Institute of Electrical and Electronic Engineers) har vært en av de sterkeste drivkreftene bak de strålegrensene vi har i dag. Allerede i 1966 var organisasjonen på banen for å bidra til å sette eksponeringsgrenser for stråling. De som har engasjert seg i dette arbeidet har i stor grad vært medlemmer av IEEE som er eller har vært ansatt i selskaper eller organisasjoner som er produsenter eller forbrukere av teknologi som avgir denne type stråling ute i samfunnet. Det være seg militære interesser, kraftselskaper og telefonselskaper. ICNIRP og WHO som begge fremstår som industriuavhengig har hatt et nært samarbeid med strålegrensesetterne fra IEEE.
En gjennomgang av møtereferater og dokumenter fra IEEE komiteer for grenseverdier når det gjelder ikke-ioniserende stråling viser at organisasjonen har prioritert et internasjonalt påvirkningsarbeid gjennom svært mange år. Arbeidet har vært rettet mot WHO og ICNIRP i særdeleshet. Her har blant annet Michael Murphy fra Human Effectiveness Directorate ved Air Force Research Laboratory i Texas vært en flittig brukt internasjonal liason. Det amerikanske luftforsvaret er en av verdens største forbrukere av teknologi som avgir eller er basert på ikke-ioniserende stråling.

CIA engasjerer seg
Fra starten av den kalde krigen har det vært en hard kamp mellom forskere i øst og vest om hvor mye ikke-ioniserende stråling folk tåler. I Sovjetunionen satte man 1000 ganger strengere grenser for bestråling av befolkningen. De kunne også vise til oppsiktsvekkende forskningresultater blant annet med noe som ble kalt ”mikrobølgesyke”. En diagnose vestlige forskere avviste fullstendig en vitenskapelig basis for den gang, og nå. Russernes ”mikrobølgesyke-diagnoser” er svært like det såkalte el-overfølsomme nå påberoper seg i vesten. Det hele kulminerte et den gang topp hemmelig og mangeårig vitenskapelig samarbeid mellom russiske og amerikanske forskere, der amerikanerne helt fra 1958 avviste russernes funn. Så satte russerne i gang et mikrobølgesignal like under ”faregrensen”, og rettet mot den amerikanske ambassade i Moskva. Et signal som initierte forskningsprosjektet ”Pandora” og en lang rekke saker der ambassadeansatte i Moskva rapporterte om ulike sykdommer. Signalet ble først stoppet i 1988.

Smitte til Europa
Amerikanernes største frykt var at de russiske stråleverdiene skulle ”smitte” over til Europa. CIA engasjerte seg, og i et notat til President Jimmy Carter skriver Director of Central Intelligence George Bush at strengere grenseverdier vil gi en økonomisk byrde og vil være et hinder for militære, industrielle og kommersielle brukere av denne type teknologi. Lobbying av russiske strålegrenser og forskningsresultater gir en risiko for at IRPA (moderorganisasjonen til ICNIRP) vil innføre strengere strålegrenser, og det vil virke mot USAs interesser.
Etter at den kalde krigen var over har IEEE engasjert seg i å få harmonisert de tidligere øst-europeiske strålegrensene med de amerikanske. Kanskje ikke så pussig at det nettopp er det amerikanske luftforsvaret (USAF) som har finansiert og skaffet til veie basismateriale for arbeid med nye strålegrenser når det gjelder elektromagnetiske felt (EMF) i det tidligere Sovjetunionen. US Air Force har også gitt finansiell bistand til nye kriterier for å sette regler for radiofrekvent stråling i enkelte øst-europeiske land, som Bulgaria.

Interessante dokumenter: