Hver tiende tror på helvete

Halvparten av alle nordmenn tror på et liv etter døden. En av ti tror at det finnes et helvete.
Hvordan ser helvete ut, og hvem kommer dit?

Himmel og helvete

- Helvete har både i forkynnelsen og ikonografien vært fremstilt med sterke effekter, for eksempel flammer og djevler som torturerer de fortapte. Men dette er fantasifulle tolkninger, sier biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Ivar Eidsvig.

Foto: Illustrasjon: Joakim Nordström/NRK

Forståelsen av helvete som et konkret, fysisk pinested lever i beste velgående i Norge i 2014. I følge en undersøkelse gjort av Norstat og avisen Vårt Land i 2012 tror en av ti nordmenn på helvete, men få snakker om det.

Lederne for fem ulike kirkesamfunn i Norge har svart på følgende spørsmål:

  • Finnes det et helvete?
  • Hvordan ser helvete ut?
  • Hvem kommer dit?

Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet:

Erik Furnes

- Bibelen er klar på at det finnes et helvete, sier generalsekretær i Indremisjonsforbundet Erik Furnes.

Foto: ImF Media
  • Ja, Bibelen er klar på det, og det er verdt å legge merke til at det er frelseren Jesus Kristus som ved flere anledninger omtaler Helvete i direkte form, for eksempel i Lukas16, 19-31 om den rike mann og Lasarus. Det er ellers meningsløst å tenke seg at Jesus kom for å frelse oss mennesker, dersom det ikke er en fortapelse å frelse oss ifra.

  • Det er Johannes i Åpenbaringen som evigheten er blitt åpenbaret for. Han bruker de vakreste edelstener, lys og majestetisk prakt for å forsøke å beskrive det evige liv, og han bruker mørke og smerte for å beskrive fortapelsen. Det er klart at de ord som brukes er bilder, for menneskelige ord strekker ikke til for å beskrive en herlighet i tilværelsen sammen med Gud, like lite som de kan klare å beskrive hvor grusomt det er å være uten Gud.

  • Det svarer Bibelen veldig klart på i for eksempel Johannes’ evangelium 3:17-18: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn». Det handler altså om å forkaste den frelse som Gud tilbyr i Jesus Kristus.

Helga Byfuglien, biskop i den norske kirke:

Helga Byfuglien

- Kirken kan ikke avvise tanken om at det finnes en dom og at vi alle skal stå til regnskap for Gud, sier biskop i den norske kirke Helga Byfuglien.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

  • I Bibelen er Helvete en oversettelse av det greske ordet Gehenna, navnet på en av de to dalene som omga Jerusalem. I middelalderen ble det vanlig å utvikle en hel forestillingsverden om dette, mest kjent i Dantes guddommelige komedie hvor dette er beskrevet gjennom groteske bilder. I vår moderne kristendomsforståelse har dette lite gjennomslag. I en helt fersk bok med tittelen «Kristen tro oppdatert» skriver brødrene Kjell Arnold og Ole Jacob Nyhus at «frykten for et hinsidig helvete forvrenger og formørker troen. Vårt kall er å bekjempe det helvete mange lever i nå.» Det synes jeg er en god beskrivelse. Det bærende i min tro er ikke frykten for helvete, men troen på Guds nåde og forvandlende kjærlighet. Guds kjærlighet rekker til alle mennesker. Men kirken kan ikke avvise tanken om at det finnes en dom og at vi alle skal stå til regnskap for Gud. Hva dette konkret innebærer kan vi ikke vite noe om.
  • I Bibelen, som i kunsten, beskrives helvete i ulike bilder. I min tanke er det først og fremst en tilværelse uten Gud, uten kjærlighet og godhet. Jeg kan ikke forestille meg noe verre enn det.
  • Guds kjærlighet er radikal og gjelder for alle mennesker. Min tro er at Gud vil ha fellesskap med alle. Tanken om en dom finnes i Bibelen og er en del av kristenhetens trosbekjennelse. Derfor tror kirken også at livet har to utganger. Guds dom handler først og fremst om at rettferdigheten skal seire over ondskapen. De som har opplevd fornedrelse og undertrykkelse, skal få en oppreisning. Alle som har begått urett, skal bli stilt til ansvar. Det synes jeg er en trøst i møte med verdens ondskap. Men dette dreier seg ikke om å skape et skille mellom «oss» og «dem». Skillet mellom det gode og onde går rett gjennom hvert enkelt menneske. Det betyr samtidig at alle mennesker er avhengig av Guds grenseløse nåde. Kristne tror at Kristus er Guds vei til frelse for alle mennesker, og at kristne kirker har fått oppdraget med å forkynne evangeliet om Jesus. Samtidig tror jeg at Guds kjærlighet er så radikal at den også kan omfavne de som ikke kjenner Kristus. Men hvordan dommen og rettferdigheten til slutt vil se ut, kan bare Gud vite.

Bernt Ivar Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme:

Bernt Eidsvig

Biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Ivar Eidsvig tror at de som havner i helvete er de som bevisst har handlet ondt, de som ikke vil være i Guds nærhet eller som har handlet mot sin innsikt.

Foto: Heiko Junge / Scanpix
  • I den katolske lære finnes det intet dogme om helvete. Forestillingen om helvete er avledet av evangeliene og senjødedommen som et sted for dem som går fortapt. I den store domsscenen i Matteusevangeliet (kapittel 25) sier Jesus til dem som ikke gjenkjente og viste medlidenhet med ham i dem som sulter, tørster og fryser at de skal gå bort til evig straff.

  • Helvete har både i forkynnelsen og ikonografien vært fremstilt med sterke effekter, for eksempel flammer og djevler som torturerer de fortapte. Men dette er fantasifulle tolkninger. Helvete er adskillelsen fra Gud, et sted hvor en ikke kan nås av Guds godhet og derfor en tilværelse uten noe godt. Men her er vi utenfor tid og sted. Vi kan bare tale om helvete i abstrahert form, og gjør klokt i å si så lite som mulig.

  • De som bevisst og med overlegg har handlet ondt, de som ikke vil være i Guds nærhet og de som han handlet mot sin innsikt. Gud tvinger seg ikke på noen. Mange mennesker avviser imidlertid Gud ut fra gal og ukjærlig forkynnelse eller ut fra enkelte kristnes ukristelige liv. Ingen som sier at de ikke vil tro på en slik gud, kan dømmes for å ha avvist Gud. Det de ikke tror på er et vrangbilde av Gud som straffende eller ubarmhjertig, brukt for å legitimere menneskelige fordommer. Det evige liv hos Gud, sier Jesus, er for de barmhjertige, for mennesker av god vilje. Langt viktigere enn vår tro på Gud er Guds tro på oss. Han gjør oss i stand til å gjøre det som er godt. Vi besvarer hans tro ved å leve så nær ham som det er menneskelig mulig, i bønn og gudstjeneste som resulterer i gode gjerninger. For hva er bønn og gudstjeneste om vi skulle være ubarmhjertige og likegyldige overfor menneskelig nød og lidelse?

Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon:

Rolf Kjøde, Normisjon

Generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde mener vi har liten forutsetning for å beskrive hvordan en fortapelse borte fra Guds kjærlighet arter seg. - Bibelen beskriver fortapelsen med begreper som mørke, smerte, fortvilelse og atskillelse, sier han.

Foto: Normisjon
  • I følge den felles kristne tro og bekjennelse skal Jesus komme igjen og dømme levende og døde. Selv om Guds frelsesvilje gjelder alle mennesker, er det også mulig å dømmes evig fortapt. Primært er fortapelsen Guds rettferdige og endelige oppgjør med ondskapen. Død, djevelskap og urett skal ikke ha siste ordet, slik det synes å være om vi summerer vår felles erfarte tilværelse. Det er heldigvis Gud selv som har siste ordet, og hans dypeste vilje kjenner vi i Jesus Kristus.

  • Vi har liten forutsetning for å beskrive hvordan en fortapelse borte fra Guds kjærlighet arter seg. Det er en evig atskillelse fra det vi er skapt til å være, slik som fellesskap og kommunikasjon, kjærlighet, glede og fred. Bibelen beskriver fortapelsen med begreper som mørke, smerte, fortvilelse og atskillelse.

  • Først og fremst sier Bibelen at fortapelsen er til for Satan og de onde åndsmaktene. Dernest tvinger Gud i sin kjærlighet ingen mennesker til å ha fellesskap med han. Derfor sier Bibelen at de som avviser Guds kjærlighet ved Jesu død og oppstandelse for oss, må stå alene for Guds dom med ansvaret for sine liv og selv bære konsekvensene av sin avvisning av Guds frelse.


Andreas Hegertun, pastor i Filadelfia Oslo:

Andreas Hegertun

Pastor i Filadelfia Oslo, Andreas Hegertun tror at om du lever et liv der du velger det onde, vil du sikkert slippe å være sammen med Gud i evigheten også. - Men vi vet ikke, og skal ikke vite, og skal ikke dømme om hvem som kommer hvor, sier han.

Foto: Filadelfia Oslo
  • Bibelen er tydelig på at det finnes et helvete. Men hvordan det er i helvete er den ikke veldig konkret på.

  • Forestillingen om helvete som en evig bevisst tilstand av pine og smerte, mener jeg er mer basert på hva man tenkte i middelalderen, enn hva man har grunnlag for ifølge bibelen. Jeg tror det er viktig å ikke være så bastant.

  • Det samme gjelder for spørsmålet om hvem som kommer til helvete. Jeg tror at Gud har åpenbart, og åpenbarer seg, i alle tider, til alle slags mennesker, i alle slags religioner, men aller tydeligst gjennom Jesus Kristus. Jeg tror at mennesker har et valg om vi ønsker fellesskap med Gud. Det handler ikke om hvordan vi har levd livet vårt, eller hvor mye rett eller galt vi har gjort. Alle mennesker gjør gale ting. Jeg tror at om du lever et liv der du velger det onde, vil du sikkert slippe å være sammen med Gud i evigheten også. Men vi vet ikke, og skal ikke vite, og skal ikke dømme om hvem som kommer hvor.