Hopp til innhold

- Hva skal vi gjøre, skyte dem?

Narkomane i norske småbyer får ikke den oppfølgingen de har krav på, mener pårørende.

Morten og Henrik Famm Heiberg

Morten og Henrik Famm Heiberg (20) har vært rusmisbrukere i mange år. De sitter for tiden i fengsel, og er redde for å falle tilbake i rusmiljøet når de kommer ut.

Foto: Frode Meskau / NRK

– Ettervernet her i kommunen henger ikke på greip. Men i dette landet har vi tatt et valg om å ta vare på rusmisbrukerne. Hva skal vi ellers gjøre, skyte dem? Enten må vi ta vare på dem, eller så har de ikke livets rett, for disse klarer seg ikke selv, sier Cato Heiberg.

Han er bosatt i Kongsvinger, og far til tvillingene Henrik og Morten. 20-åringene har ruset seg siden de var 14 år.

Tungrodd system

Cato Heiberg mener systemet er tungrodd, og at hjelpen er for langt unna når du trenger det.

Sønnene hans har vært innom både fosterhjem, barneverninstitusjon og ruskollektiver, men har ennå ikke klart å komme seg ut av livet som rusmisbrukere.

Mye av årsaken til det, er at det ikke er noen som fanger dem opp etter de har kommet ut av institusjon.

– Vi står der med to søppelsekker og har ikke noe sted å gjøre av oss, sier Henrik. Da er det lett å havne i det miljøet du kjenner, og da er ikke veien lang til å sette et skudd, sier Morten.

Havnet i feil miljø

Tvillingbrødrene fra Kongsvinger soner for tiden i hvert sitt fengsel. De sitter inne for blant annet bruk og besittelse av narkotika, vold og vinningskriminalitet. Begge er redde for å havne tilbake i rusmiljøet når de slipper ut.

– Jeg vet akkurat hva som venter meg der ute, og det er ikke noe å trakte etter, sier Henrik.

Cato Heiberg

Cato Heiberg har kjempet en årelang kamp for å få den hjelpen familien har krav på.

Foto: NRK/Brennpunkt

Guttene begynte å ruse seg etter at moren tok sitt eget liv. Da var guttene ni år gamle. Allerede i en alder av 11 hadde den ene prøvd å røyke hasj på Kongsvingermarken.

Da de var 14 år havnet de i et miljø med folk som var en del år eldre. Da skjøt rusmisbruket fart for alvor.

– Vi hadde jo prøvd det meste som var, og hva var det som gikk an å gå rundt på? Jo det var amfetamin og heroin, det. Da var det bare å putte det i seg, for å komme så langt unna virkeligheten som det bare gikk an, sier Henrik.

Ble plassert på barneverninstitusjon

Guttenes far har kjempet en årelang kamp for å få den hjelpen familien har krav på. Han prøvde selv alt han kunne for å kontrollere Henrik og Morten.

– Jeg satt inn mange forskjellige tiltak. Jeg har kjøpt inn urinprøver for gud vet hvor mange tusen kroner, men de ble verdensmestere til å juge og manipulere, sier Cato Heiberg til NRK Brennpunkt.

Tilslutt bestemte han seg for å koble inn barnevernet, og guttene ble sendt på akutt barneverninstitusjon.

– Det er den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv, men i dag vet jeg at det var det eneste rette, sier Cato Heiberg til NRK Brennpunkt.

(Saken fortsetter nedenfor bildet)

Morten og Henrik Famm Heiberg

Morten og Henrik Famm Heiberg (20) har ruset seg siden de var 14 år. - Det som skal for oss nå, er et ordentlig ettervern, sier Henrik (til høyre).

Foto: Frode Meskau / NRK

Tungvint system

Kongsvinger kommune får kraftig kritikk både fra pårørende og kilder i rusomsorgen som Brennpunkt har snakket med. Kritikken går på at det ikke finnes et ettervern som fanger opp rusmisbrukere som kommer fra avrusning.

Narkomane i Kongsvinger må ha et vedtak for å få hjelp. Enhetsleder innen rus og psykiatri i Kongsvinger, Paal Gorseth, innrømmer at systemet kanskje er tungvint.

– Men ved at brukerne må komme og be om hjelp, så får de tallfestet hvor mange det er av dem, sier han til NRK Brennpunkt.

– Men hvordan klarer dere å fange opp narkomane som ikke selv klarer å møte opp i kommunen?

– Det er en utfordring. Vi har hatt erfaringer med det tidligere, som viser at feltarbeiderne har vanskelig for å fange opp de narkomane, for miljøet er så lukket. Dessverre, sier Gorseth.

På spørsmål på hvorfor ikke tvillingene Henrik og Morten har fått den hjelpen og oppfølgingen de har krav på, svarer Gorseth at han ikke ønsker å kommentere saken.