Tallene for villaks: – Dette er dramatisk!

– En fortvilet situasjon for alle som bryr seg om norsk natur. Villaksens skjebne er et konkret eksempel på den naturkrisa vi står midt oppe i. Dette er dramatisk.

Det sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Organisasjonen representerer 123 forvaltningslag i lakseelvene i Norge.

Lusa har skylda

NRK har fått tilgang til de ferske fangsttallene for 2023. De viser en kraftig nedgang bare fra 2022 til i fjor.

I 2022 ble det fanget 97.678 villaks av sportsfiskerne i norske lakseelver. Tallet for 2023 er 70.593. For å sikre nok gytefisk i elvene, ble nesten 19.000 av disse satt tilbake. Nedgangen er altså på snaut 30 prosent.

Årsaken til svikten?

Evensen nøler ikke med å rette pekefingeren mot oppdrettsnæringa.

– Et samlet forskermiljø utpeker oppdrettsindustrien til å være den største trusselen mot villaksen, sier han til NRK.

– Det viktigste nå er å få kontroll på lakselus fra oppdrettsanleggene og rømt oppdrettslaks. Skal vi klare å redde villaksen for framtida, må antall oppdrettslaks i åpne anlegg reduseres dramatisk.

Lakseunger – et lett bytte

Det er særlig lakseungene som er utsatt for lakselusa. De blir født i elvene. Men i treårsalderen søker de mot havet for å vokse seg store.

– Mange steder langs kysten dreper lakselusa over halvparten av de ville lakseungene. Dette skjer når de skal svømme fra elva og ut i havet, fremholder Evensen.

Utviklinga har ført til at flere kjente elver er stengt for laksefiske. Villaksen er nå sterkt utrydningstruet i mange vassdrag.

Ikonisk laks

– Det gjelder for eksempel for den storvokste og ikoniske villaksen i Vossovassdraget, påpeker han.

Og fortsetter:

– I kjente lakseelver som Jølstra og Lærdalselva er villaksen også sterkt truet. Her er det lang utvandringsvei til havet. Laksen må gjennom områder med mange oppdrettsanlegg. Det gjør den svært sårbar.

– Ingen sammenheng

2023 var et rekordår for eksport av oppdrettslaks. Totalt ble det solgt laks til utlandet for 122,5 milliarder kroner. Men næringen vil ikke akseptere at den er hovedansvarlig for problemene med villaksen.

– Mer enn 95 prosent av all villaks dør i havet. Det er uavhengig av havbruksnæringens påvirkning, hevder kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge.

– Det er heller ingen sammenheng mellom de beregnete lusepåslagene og på villaks som returnerer til elvene påfølgende år, fremholder han i en e-post til NRK.

– Vi i havbruket er som alle andre bekymret for villaksen. Næringen legger store ressurser i å holde lusetallene nede, skriver Horjen.

Menneskeskapt

– Jeg har vært bekymra lenge. Dette er nok et tegn på at det ikke står bra til, selv om fiskeforholdene nok var litt dårlige i 2023.

Det sier Torbjørn Forseth om de ferske tallene. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina). I tillegg leder han Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Forseth peker på to årsaksforhold:

– Det er dårlige overlevelsesforhold i havet. Det kan skyldes klimaendringer. Men det vet vi ikke sikkert. Det andre er selvsagt menneskeskapte, lokale forhold. I Norge er lakselusa den dominerende faktoren. Den tar livet av mye laks på vei ut til havet. Særlig på Vestlandet.

Tomt i verktøykassa

Nina-forskeren peker på at lokale forvaltere ikke har flere verktøy igjen for å redde villaksen. Etter mange år med restriksjoner og begrensninger i laksefisket, er det nå tomt i redskapsboden.

– Miljøforvaltningen har brukt opp verktøyet sitt. Laksefiskerne betaler prisen ved at man reduserer fangstmulighetene. Nå er det andre sektorer som gjelder, sier han. Og påpeker at det er utopisk å femdoble volumet i oppdrettsindustrien slik politikerne på Stortinget har tatt til orde for.

– Med dagens teknologi ville det vært katastrofalt, sier han. Og legger til:

– På tredjeplass over trusler kommer alle de andre sykdommene vi har i oppdrettsnæringa. Disse kan også smitte villaksen.

Nesten halvert

Statistikken viser en jevnt nedadgående kurve for fangst av villaks i Norge den siste tiårsperioden. I 2012 ble det tatt 132.328 villaks i elv. Nå er tallet altså nesten halvert. Det har aldri vært lavere. Også fangst av villaks i sjø synker. Fra 2022 til 2023 sank dette med rundt 8.000 fisk.

Torfinn Evensen peker på at både norske og internasjonale forskere har plassert villaksen på Rødlista over truede arter i verden.

En norsk pandabjørn

– Villaksen er Norges «panda». Den er en levende miljøindikator for hvordan vi forvalter vassdragene og fjordene våre, hevder Evensen.

– Dette kan ikke fortsette. Politikerne kan ikke la det skure og gå på denne måten. Det står faktisk om et være eller ikke-være for villaksen, sier generalsekretæren i Norske Lakseelver.