NRK og Aftenposten har i flere saker undersøkt Arbeidstilsynets gebyrpraksis.
I juni avdekket NRK at et verft-selskap gikk i pluss ved å bryte loven, selv etter å ha fått bot fra Arbeidstilsynet, fordi boten var så lav.
– I Norge undervurderer man hvor alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven er. Det kan handle om folks liv og helse, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson fra Rødt.
I sommer sendte han skriftlige spørsmål til arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om Arbeidstilsynets gebyrer.
Slike spørsmål og svar mellom regjeringen og Stortinget er en viktig måte å få fakta på bordet i saker de folkevalgte jobber med.
– Slik kan vi ikke ha det
Kristjánsson ville vite hvor mange gebyrer som er delt ut de siste fem årene. Han ville også vite hvor mange selskaper som er bøtelagt av Arbeidstilsynet flere ganger og skrev: «Spesifiser gjerne med selskapsnavn og størrelse på gebyret».
Men arbeidsministeren hoppet over det siste spørsmålet.
I sitt svar til Stortinget forteller Mjøs Persen ikke hvilke selskaper som er bøtelagt flere ganger. Hun oppgir heller ingen grunn til hvorfor dette er utelatt.
Les hele svaret fra arbeidsministeren til Stortinget her.
– Slik kan vi ikke ha det mellom Stortinget og statsråden. For at vi skal kunne lage et skikkelig regelverk, må vi ha konkret informasjon. Vi må vite om summene, lovbruddene og realitetene, sier Kristjánsson.
Arbeidstilsynet ville ikke fortelle
NRK har undersøkt hva som skjedde før statsråden svarte Stortinget.
Da spørsmålet tikket inn, ba Mjøs Persen om bidrag fra Arbeidstilsynet. Hun fikk tilbake et brev på to og en halv side.
NRK har bedt om kopi av brevet. Departementet valgte å sladde nesten hele.
NRK sitter likevel på en usladdet versjon av brevet.
SE BAK SLADDEN:
Brevet avdekker at Arbeidstilsynet nektet å oppgi navnet på selskapene.
De mente det var «for mye» og «ikke nødvendigvis riktig» å liste opp serie-lovbryterne.
Tilsynet skriver:
«Vi har valgt å ikke svare på siste del av spørsmål 2, der statsråden bes om å spesifisere med selskapsnavn og størrelse på gebyret. Å liste opp alle de 120 som har fått nye gebyr blir for mye, og det er ikke nødvendigvis riktig at statsråden skal oppgi selskapsnavn og gebyr i et slikt offentlig svar.»
Statsråden lot tilsynets uvilje passere.
– Det er ikke naturlig for meg som arbeidsminister å be om, eller få, en slik liste av Arbeidstilsynet. Jeg forholder meg til opplysninger om antall og nivå. Jeg har ikke bruk for de selskapsnavnene for å utforme politikk, sier Mjøs Persen til NRK.
– Kristjánsson mente han hadde bruk for det, tydeligvis?
– Han har ikke bedt om å få navnet på de selskapene. Jeg oppfatter at formuleringen er en slags oppfordring, som ikke er det spørsmålet faktisk handler om. Nemlig om Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr og gjentatte reaksjoner.
– Formuleringen er «spesifiser gjerne med selskapsnavn og størrelse på gebyret».
– Det er mulig vi forstår den setningen forskjellig. Jeg spurte ikke Arbeidstilsynet om navnene, fordi det ikke er nødvendig for meg for å utforme politikk som skal hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Kristjánsson visste ikke hva som har skjedd i kulissene før NRK tok kontakt. Nå reagerer han.
– Det er åpenbart at jeg ba om å få navnene spesifisert. Det tror jeg alle som leser mitt spørsmål forstår. Arbeidstilsynet har jo forstått det. At statsråden later som hun aldri har fått spørsmålet, og sladder papirene som viser at tilsynet forstod det, er ikke akkurat tillitvekkende.
– Hvorfor vil du vite hvem som er tatt på nytt av Arbeidstilsynet?
– Jeg tenkte det var fint å få utlevert navnene. Jeg forstår ikke at kriminelle firmaer skal skånes. Hvis statsråden mener det, må hun kunne fortelle hvorfor.
– Kunne vært gjort på en halvtime
Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, synes svaret fra Arbeidstilsynet er underlig.
– For det er jo ikke tilsynet, men statsråden som skal bestemme hva Stortinget skal få vite, eller hvilke utvalg av firmaer som skal tas med, sier han.
Smith reagerer også på Arbeidstilsynets argumentasjon.
– Hvorfor det skulle være for mye å liste opp 120 navn, er heller ikke så lett å forstå. Tilsynet har oversikten. De vet hvem det er. Det kunne være gjort på en halvtime, sier han.
– Manglende rolleforståelse
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, fra Universitetet i Bergen, har aldri hørt om et lignende svar til en statsråd fra en underliggende etat.
– Tilsynet formulerer seg ikke spesielt godt. Det kan gi inntrykk av at de mener de har myndighet til å sette grenser for hva Stortinget eller statsråd kan be om eller få vite. Det er selvfølgelig ikke tilfelle, sier han.
Bernt legger til at svaret «gjør ansvar og kompetanseforhold utydelig».
– Noen kan mene dette avdekker en manglende rolleforståelse mellom tilsynet og statsråden, sier han.
Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim forsvarer formuleringen.
– Vi oppfattet ikke siste del av spørsmål to som et krav, men åpnet for en faglig vurdering fra oss. Vår vurdering var at en slik liste ikke ville gi noen merverdi i saken. Om disse vurderingene og bidragene blir hensyntatt er opp til statsråden å beslutte, sier hun.