Skogene bugner av sopp, og nybegynnere kan også finne litt til middagen.
Vi skal vise deg fire trygge sopper, og to du bør gå forbi:
Hvit fluesopp har gjort hele familier alvorlig syke.
Fire trygge og to livsfarlige
Fire trygge og en livsfarlig
– Jeg hater mygg, så jeg må alltid ha med caps i skogen.
Mette Alstad er sertifisert soppsakkyndig hos Norges Sopp- og nyttevekstforbund, og hjelper til på soppkontrollene deres.
Der sjekker hun soppkurven din for farlig sopp om du tar turen innom.
Hun smiler på kjøkkenet hjemme på Skullerud i Oslo.
NESTEN KLAR: Mette Alstad sikrer myggbeskyttelsen før hun viser oss hvilket utstyr hun anbefaler å ha med i skogen.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRkUte er det grønt og fuktig, slik det har vært det meste av sommeren, og Mette gleder seg til å komme ut i skogen på soppjakt.
– Sopp liker varme og fukt, og denne sommeren har vært perfekt sånn sett.
Mye sopp gir mye bekymring
Denne sommeren har skogene på Østlandet bydd på de største soppfangstene på mange år.
I soppsankergrupper på Facebook deler folk bilder og forteller om flere titalls kilo kantarell plukket på én tur.
Noen spør til og med om de andre er interessert i å kjøpe, fordi de ikke får spist opp alt sammen.
VAKKERT: Ikke alle bør tas med hjem til middag, men de er fine å se på likevel.
Samtidig forteller Giftinformasjonen at de får ekstra mange telefoner om mulige soppforgiftninger.
De fikk flere henvendelser fra folk som var bekymret denne julimåneden enn noen gang tidligere.
Tallene for august ser også ut til å bli uvanlig høye.
Men det finnes metoder for å slippe å bekymre seg for giftig sopp i kurven.
Mye handler om å lære seg å skille sopptyper fra hverandre. Det skal vi snart gjøre.
Men la oss begynne med hva du tar med deg til å plukke soppen i.
Det viktigste plukkeutstyret for å unngå å spise giftig sopp, er beholdere for å skille soppslag fra hverandre.
Disse kurvene har kommet med som grønnsakemballasje fra butikken, men man kan også bruke papirposer.
Putt sopp du ikke er sikker på i en egen beholder, som skiller den helt fra den soppen du er trygg på.
Kurven er praktisk fordi den er luftig og stødig, slik at soppen får luft og ikke blir klemt sammen.
Det finnes også sammenleggbare kurver å få kjøpt.
Man kan også bruke nett. Fordelen er at de tar liten plass i lommene. Ulempen er at soppen blir litt mer trykt sammen, særlig hvis du finner mye.
Papirposer fra butikken er også fine. De lar soppen puste, og de er ofte litt stive, slik at det ikke blir for trangt.
Man trenger en kniv for å skjære soppen, og en børste for å få vekk jord, barnåler og annet rusk man ikke vil ha i maten.
Mette har kjøpt seg en soppkniv, men man kan også bruke en smørkniv og en gammel tannbørste.
Til slutt pakker Mette Alstad myggmiddel, vannflaske og ei selfiestang.
Den bruker hun for å filme sopp hun finner. Hun deler videoer om sanking på TikTok og Instagram.
Så tar vi på oss vanntett fottøy, ruller myggstift på kinnene, og begir oss ut i duskregnet, til Ulsrudvannet i Oslo.
Her pleier Norges sopp- og nyttevekstforbund å holde begynnerkurs for soppsankere. Terrenget og skogen er variert, og derfor kan man finne mange forskjellige slag.
Digital rekord
Sopp- og nyttevekstforbundet har støtte fra statsbudsjettet for å kunne hjelpe folk med å unngå å få med seg giftig sopp hjem.
I år har de planlagt rekordmange soppkontroller over hele landet, der du kan ta med deg soppkurven og få fangsten sjekket av soppsakkyndige som Mette.
TERRENGSJEKK: Mette Alstad bruker kartet på telefonen for å finne lovende soppområder.
MØRKT ER BRA: – Jeg pleier å se etter områder der skogen er mørk på bildene, for det betyr gammel skog.
I tillegg har Sopp- og nyttevekstforbundet en digital soppkontroll, som er åpen på ettermiddagen og i helgene. Der kan du sende inn bilder av sopp du har plukket, og så svarer sakkyndige på om den er trygg.
De merker det spesielle sopp-året.
– Vi har satt en kjemperekord for den digitale soppkontrollen. I hele fjor ble det sendt inn bilder av rundt 50.000 sopp, i år er vi oppe i over 40.000 allerede, forteller daglig leder, Pål Karlsen. Det er fortsatt flere måneder igjen av soppsesongen.
Noen er enkle å lære
– Jeg trodde jeg måtte lære meg alle soppartene i Norge, men det er ikke nødvendig.
Mette Alstad snakker om da hun ble soppsakkyndig, men det samme gjelder for den som bare vil plukke sopp til middagen hjemme.
Du kommer langt med å lære deg fire gjenkjennelige matsopper og to farlige.
For å kjenne igjen disse soppene, ser vi på forskjellige deler av soppen.
Den øverste delen av soppen kaller vi for hatten, og underdelen kaller vi stilken.
Undersiden av hatten er svært viktig for å se hva slags sopp man har i hånden.
Soppene vi lærer om her har enten skiver, rør, pigger eller ribber på undersiden.
Og for å gjøre det innmari enkelt og ekstra trygt, er den første regelen å ikke ta med noen sopper med skiver på undersiden hjem.
Den første av matsoppene Mette finner, er en ganske stor, brun sopp i mosen.
– Den er litt sneglespist, men det er ikke så farlig.
Matsopp
Steinsopp er en fast og kraftig sopp med brun hatt og lys stilk.
Den kan ikke forveksles med noen giftige sopper, men ligner litt på gallerørsopp, som smaker vondt og ikke regnes som en matsopp.
Steinsopp har rør på undersiden av hatten, og derfor kalles den en rørsopp.
Rørene er bittesmå og sitter tett i tett, så det ser ut som en svamp.
Steinsopp er en populær matsopp, og har en fyldig og mild smak.
Rørlaget under hatten er lyst på unge sopper, men blir gulere når soppen vokser.
(På en gallerørsopp blir rørlaget rosa)
Øverst på stilken har steinsoppen et lyst, nettingaktig mønster.
(Gallerørsopp har et grovt, brunaktig nettingmønster på stilken)
Steinsopp er populær å tørke, og brukes gjerne stekt til pasta eller på pizza.
Når Mette skjærer over stilken på soppene ser vi at mange av dem er markspist. Det er ikke farlig å få i seg et par marker, men markspiste deler bør skjæres vekk før man putter soppen i kurven.
RENSING: Mette benytter anledningen til å filme litt til en video som skal vise hvordan hun renser sopp.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKPlukk én og én sopp
Den andre matsoppen på lista vår er traktkantarell.
De vokser i fuktig barskog, og kan være vanskelige å få øye på. Men hvis du først finner én av dem, er det gjerne mange flere rett i nærheten.
Matsopp
Traktkantarell er en liten ribbesopp med gråbrun hatt og gul stilk.
Den ligner ikke på noen giftige sopper, men kan forveksles med gul trompetsopp, som også er spiselig.
Mange er redde for å blande traktkantarell med spiss giftslørsopp, som er en av de aller giftigste soppene i Norge.
Spiss giftsørsopp er også en liten brun sopp, og den kan vokse veldig tett på traktkantarell.
Men den har en annen brunfarge, og spiss giftslørsopp er en skivesopp. Snu soppene og se under hatten!
Og: rett under her får du se en video som viser hvordan du kjenner igjen spiss giftslørsopp.
Traktkantarell har ofte en nedsenkning i midten av hatten, og på større eksemplarer kan denne bli til en trakt som går ned i stilken.
Under hatten har den grågule ribber. De strekker seg fra litt ned på stilken og ut til kanten av hatten.
Ribbene forgreiner seg underveis, så det er flere ute ved kanten av hatten enn ved stilken.
Traktkantarell er lett og ganske skjør, og stilken er ofte flatklemt.
(Gul trompetsopp har rynkete ribber, og stilken er rund.)
Traktkantarell er ganske lett å lære seg å kjenne igjen, men det er viktig å plukke én og én når man finner dem.
De vokser nemlig i de samme områdene som spiss giftslørsopp, som er en av Norges farligste sopper.
Mette har en video som viser hvordan man kjenner igjen spiss giftslørsopp.
Soppsakkyndig Mette Alstad har laget denne videoen om en av Norges giftigste sopper til instagramkontoen sin @mettesanker.
Spiss giftslørsopp var den første skivesoppen vi skal innom. Den andre er kanskje den mest kjente av de svært giftige soppene våre.
Svært giftig
Hvit fluesopp er en skivesopp, og som navnet sier, er den hvit fra topp til tå.
Hatten er ofte litt skjev, og er fem til ti cm bred.
Nederst, rundt stilken har den en bredere del, som kalles en slire.
Den kan se ut som et slags eggeskall, eller en pose, som soppen har kommet ut av.
Under hatten har den hvite skiver.
Skivene løsner lett hvis du tar på dem. Det gjør ikke riller.
Stilken har litt "ragg" på seg.
Den har også en ring på stilken. På akkurat denne soppen sitter ringen ganske høyt oppe.
På denne, som stod like ved, er ringen litt lenger ned, og henger nedover stilken.
Hvit fluesopp har en lukt som både kan minne litt om honning og om en gammel kjeller.
Det er ikke farlig hverken å ta på eller lukte på hvit fluesopp.
Men ikke spis den! Og ikke få biter av den i soppkurven din.
Soppkunnskap er lokal kunnskap
Giftinformasjonen advarer om at soppsankere med bakgrunn og sopp-kunnskap fra Asia er spesielt utsatt for forgiftning fra hvit fluesopp i Norge.
I flere asiatiske land vokser det nemlig fluesopp-arter som også er hvite, men som er gode, velkjente matsopper.
Mette Alstad har lest og sett mye om soppsanking i USA, men plukker ikke sopp der selv.
– Jeg er bare soppsakkyndig på sopp som vokser i Norge. Hvis man reiser til andre land, er det viktig få hjelp til å lære seg hvilke sopper som er matsopper og giftige sopper der, før man sanker.
Skivesopp er for viderekomne
Sopper med skiver under hatten er veldig vanlige, og det finnes mange gode matsopper blant dem.
Men alle de giftigste soppene i Norge er skivesopper. Derfor kan du la skivesoppene stå på dine første soppturer, til du er klar for å lære mer.
Klassikerne
To av de synligste, enkleste og mest populære nybegynnersoppene er kantarell og blek piggsopp.
Matsopp
Kantarell er en lys, guloransje ribbesopp hvor hatten blir bølget i kantene på store eksemplarer.
De vokser gjerne mange sammen, både i granskog og løvskog.
Kantarell kan bare forveksles med falsk kantarell, som har samme farge, men er en skivesopp.
Den er ufarlig, men ikke fullt så god som kantarell.
Kantarell har ribber under hatten, sånn som traktkantarellen.
Men den er mye fastere i kjøttet.
Ribbene, hatten og stilken har samme guloransje farge.
Om man deler kantarellen i to, ser man at innsiden av soppen er lysere, nesten hvit.
Kantarell lukter søtt og fruktig, og litt aprikosaktig.
Matsopp
Blek piggsopp er en lys, gulhvit sopp med pigger på undersiden av hatten.
Den kan forveksles med rødgul piggsopp, som er en matsopp, og med granskjellpigg, som ikke er farlig, men som heller ikke brukes til mat.
Blek piggsopp vokser både i løvskog og barskog, ofte i klynger, og mange ganger er flere sopper vokst sammen.
Det viktigste kjennetegnet er piggene under hatten.
De er lyse hos både blek piggsopp og rødgul piggsopp.
Mens Granskjellsopp har brune pigger, og er generelt mørkere. Også hatten er brun, med mørkebrune skjell
Med kantarell, piggsopp, steinsopp og traktkantarell på plukkelista har du gode muligheter for å finne sopp du kan spise på tur i marka.
Og ved å la skivesoppene ligge på de første turene, unngår du de farligste soppene vi har i norsk natur.
Alltid best å spørre noen
Mette Alstad viser frem noen soppbiter som lå nederst i kurven hennes.
– Dette er grunnen til at man bør ha beholdere for å skille ut sopp man er usikker på.
UGJENKJENNELIG: Ikke lett å artsbestemme dette, selv for en soppsakkyndig.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKSopp faller fort litt fra hverandre, og bitene blir vanskelige å kjenne igjen.
Barbro Johanne Spillum hos Giftinformasjonen sier det alltid er best å få noen til å sjekke soppen man har plukket hvis man ikke kjenner alle artene godt fra før:
– Soppkontrollene til Sopp- og nyttevekstforbundet er et fantastisk tilbud. Bruk det!
Bare litt til
På vei hjemover i skogen, svinger Mette Alstad plutselig.
– Jeg skal bare sjekke ...
Når omgivelsene endrer seg litt, kan nye sopparter dukke opp.
Og når du først har fått sansen for det, er det alltid en ny soppart du kan lete litt ekstra etter og håpe på å finne for første gang.
