Når alle gode ting er to

Brudeparet i 20-årene smiler mot kameraet. Hans hånd hviler i hennes, der de forsiktig står inntil hverandre hos fotografen. Den hvite kjolen hennes står i fin kontrast til den brune bakgrunnen i studioet.

Prestedatteren Torbjørg Nordgaren og småbrukersønnen Oddvar Vasset giftet seg en vårdag i 1981. Lykkelige og forelsket, unge og litt sjenerte.

Med blomster i håret gikk Torbjørg opp kirkegulvet til tonene av Mendelssohns brudemarsj.

Torbjørg og Oddvar sa ja til hverandre. De lovet å elske og ære hverandre i gode og onde dager, inntil døden skiller dem.

Hadde de kunne sett inn i fremtiden, hadde de sett seg selv gjøre nøyaktig det samme nesten 40 år senere.

I samme kirke, til samme musikk, og med hverandre.

Et falmet bilde

Småbrukersønnen Oddvar og prestedatteren Torbjørg bosatte seg på gården til familien hans i Krødsherad i Buskerud etter at de giftet seg.

Men det var ikke lett for prestedatteren å skulle bli gårdsjente. Seks og et halvt år ut i ekteskapet, skilte de seg.

Torbjørg flyttet til Hønefoss, traff en ny mann og giftet seg på nytt. Dette ekteskapet varte i 24 år.

Oddvar var singel i flere år, før han gikk inn i et nytt forhold.

Men i alle disse årene gikk han med bildet av ham og Torbjørgs bryllupsdag, i lommeboka si. Han glemte ikke sin store kjærlighet.

Kan være redningen

De færreste tenker at de skal skille seg når de sier ja til partneren sin. Så har vi dem som finner tilbake til hverandre igjen, sånn som Torbjørg og Oddvar.

De er ikke alene.

Det føres ikke statistikk over hvor mange som gifter seg med samme person igjen, men NRK har hatt kontakt med flere par som har gjort nettopp dette.

Samlivsekspert Frode Thuen anbefaler noen ganger par å prøve igjen hvis de ikke har glemt hverandre.

– Man kan ha malt seg inn i et hjørne, og eneste mulighet for å finne tilbake, er å gå ut av forholdet. Det er mange som flytter fra hverandre som kanskje egentlig ikke er ferdig med hverandre, sier han.

Nesten 30 år etter at de skilte seg, tikket det inn en SMS på Oddvars telefon. Det var Torbjørg.

– Aldri noen andre enn deg

Oddvar skyndte seg å svare på meldingen. Han husker godt at det var en torsdag.

Torbjørg spurte om de kunne møtes.

I tre timer gikk de tidligere ektefellene rundt et vann i Hønefoss og snakket om alt som hadde skjedd.

De satte seg på et svaberg og visste hvor det bar.

– For meg kan det aldri bli en annen kvinne enn deg, sa Oddvar til Torbjørg.

Hun tok det som et nytt frieri.

– Jeg sier ja!

Oddvar avsluttet forholdet han var i. Det var Torbjørg han skulle bli gammel med.

I 2006 gikk Torbjørg opp kirkegulvet i hvit kjole og gullbånd i håret. I samme kirke, til samme brudemarsj, opp til samme mann.

Det var enda sterkere enn første gangen, forteller Oddvar. Endelig hadde de funnet tilbake til hverandre.

Foran den hvite kirken løfter Torbjørg opp det lange slepet i vill glede.

– Det var den store kjærligheten og hadde alltid vært det, sier hun.

Når barna kommer

Roar Høidal søker stadig etter Magnhild Tonstads hånd der de sitter i sofaen i huset sitt på Kongsberg.

Også de har to bryllupsbilder, tatt med over 20 års mellomrom.

Da de skilte seg, flyttet Roar ut. Nå er han hjemme igjen.

Roar husker Magnhild som en flott jente han ville bli bedre kjent med. I bryllupet til en kamerat, som giftet seg med Magnhilds søster, så han virkelig Magnhild for første gang.

I 1979 sa de ja til hverandre i kirken foran slekt og venner. Magnhild Tonstad ble til Magnhild Høidal.

– Da var vi lykkelige og nyforelsket, husker Magnhild.

I fire år var det bare de to. De hadde mye til felles. På vinteren gikk de på ski sammen, på sommeren syklet de.

Og så kom barna.

Magnhild og Roar adopterte først to år gamle Eduardo fra Colombia. Noen måneder senere adopterte de Fernando på ni fra Ecuador. Et par år senere ble Magnhild gravid, og til verden kom Tor Arne, som hadde Downs syndrom. Noen år senere ble de også foreldre til Sven.

Livets utfordringer ble altoppslukende, og forholdet led. Magnhild og Roar gikk til parsamtaler, men ga til slutt opp.

De samlet guttene sine på kjøkkenet og fortalte at de skulle flytte fra hverandre.

Et nederlag, kaller Magnhild og Roar øyeblikket de forsto at det var over.

– Det var en kjempesorg. Et år senere, gråt jeg hele tiden. Fordi den mannen var borte, sier Magnhild.

Etter at de skilte seg, ble hun kjent med en annen og inngikk et forhold til ham.

Men hun klarte ikke å glemme Roar.

En ny vår

Kjærligheten og tilknytningen forsvinner ikke nødvendigvis når ringene tas av. På avstand kan man se den andre og forholdet på en ny måte, forklarer samlivsekspert Frode Thuen.

– Man har da fått anledning til å kjenne på hvor viktig den andre var for en.

I 2018 ble det inngått nesten 21.000 ekteskap, en nedgang på 1.150 sammenlignet med året før. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at det i 2018 ble tatt ut om lag 9.500 skilsmisser.

Om lag 10 prosent av dem som tar ut separasjon, finner sammen igjen, forteller Thuen.

Han har erfaring med at det ofte går bra den andre gangen.

– Hvis man våger å gå tilbake, så vil mange oppleve en ny vår.

I hemmelighet

Roar og Magnhild våget. De fire barna deres, og etter hvert barnebarn, gjorde at de så hverandre ofte. Så begynte de å være mer og mer sammen.

– Båndet var der. Vi kjente hverandre, hva vi sto for, hva vi hadde felles, sier Roar.

Magnhild klemmer hånden hans.

– Roar var i hodet mitt hver eneste dag i disse årene.

Etter åtte år fra hverandre, i 2008, fikk gifteringene deres en ny dato.

Denne gangen giftet de seg i all hemmelighet, hos byfogden, og bare med sine fire gutter, en av guttenes kjærester og et barnebarn til stede.

Nå har Magnhild og Roar det bedre enn noen gang.

De tror de har knekt koden.

Å komme hjem

Både Magnhild og Roar og Torbjørg og Oddvar forteller om en dypere kjærlighet den andre gangen de giftet seg.

De har det rett og slett bedre enn noensinne.

Rolig, trygt, godt å komme hjem. Det er ordene som går igjen.

– Vi tenker på hverandre hele tiden, og jeg kjenner at det er godt, sier Roar.

Hjemme på Kongsberg henger bryllupsbildet, fra det første bryllupet, i trappenedgangen. Det andre bryllupsbildet har de på pc-en.

Problemene de hadde som førte til skilsmissen, er ikke borte selv om de har giftet seg igjen. Men Magnhild og Roar har et annet perspektiv denne gangen.

– Vi er ikke fullkomne noen av oss. Derfor er det ting man må godta. Vi har lært å tilgi og være rausere med hverandre, sier Magnhild.

Ekteparet er tryggere på hverandre nå og takknemlige for å ha funnet tilbake til hverandre og kjærligheten. Det var det eneste riktige for dem.

– Alle gode ting er to?

I hvert fall to, ler Roar:

– Jeg vil ikke ha tre!