Vil ha flere dømt til omvendt voldsalarm

Til nå er det kun tre rettskraftige dommer som innebærer at den dømte må gå med en slik alarm. I tillegg er to saker under rettsbehandling. Blant annet gjelder det en mann fra Buskerud som i fjor ble dømt til fengsel i to år for å ha tent på huset til en familie i Mjøndalen.

Mannen ble idømt en omvendt voldsalarm (OVA), etter at han i flere år før brannen hadde trakassert familien. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten, etter at mannen hadde anket avgjørelsen fra tingretten.

Nå skal saken opp i Høyesterett i mars. Mannen anket straffeutmålingen, og det var særlig omfanget av kontaktforbudet mannen reagerte på.

Den som er idømt omvendt voldsalarm, må sone med en elektronisk fotlenke som varsler politiet hver gang den domfelte beveger seg inn i et bestemt geografisk område.

Ville ha ordningen prøvet for retten

Torill Sorte er lensmann i Nedre Eiker kommune, hvor familien som ble utsatt for ugjerningen bor. Hun kjenner saken godt.

– Jeg og påtaleansvarlig mente at saken burde egne seg godt for retten, sier Sorte.

• Les: Vil ha fotlenke på voldelige menn
• Les: Vil utstyre voldsdømte med alarm

– Med den økende antallet familie- og partnervoldssaker vi har i samfunnet, så er dette en straffeordning som politiet kommer til å vurdere oftere, tror Sorte.

Sorte tror at det er en del skepsis til ordningen. Dessuten tar det tid å sette dommen ut i livet, fordi den skal gjennom rettsapparatet.

– Det er alltid en skepsis til nye ordninger. Det gir også noen begrensninger til dem som er idømt ordningen. Man kan stille seg spørsmål om straffeutmålingen er riktig i forhold til den belastningen det er, i stedet for fengselssoning.

Hun forteller at politiet i andre deler av landet har tatt kontakt med politiet i Søndre Buskerud for å høre om erfaringene de har gjort seg.

Presser på regjeringen

Justiskomiteen på Stortinget ønsker at ordningen skal benyttes i langt større grad enn i dag. I fjor ba komiteen regjeringen om gjøre ordningen bedre kjent.

– Det er den som utsetter en annen person for vold som skal bære belastningen, ikke offeret. Det sier Anders B. Werp (H) som sitter i justiskomiteen.

Også Riksadvokaten har i sitt årlige rundskriv til politidistriktene påpekt at ordningen skal benyttes i større utstrekning enn i dag.

Til nå er det kun tre rettskraftige dommer som innebærer at den dømte må gå med en omvendt voldsalarm, to i Sør-Trøndelag og én i Agder. I tillegg til saken fra Buskerud skal en sak opp til ankebehandling i Oslo.

Mener det går for sakte

Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet, hører hver dag historier der spesielt kvinner utsettes for vold. Hun mener det tar for lang tid å få iverksatt ordningen.

– Når voldssaker kommer opp for retten, er det viktig at ordningen prøves. I dag er det altfor mange voldsutsatte kvinner som må skifte identitet og leve på hemmelig adresse. Slik burde det ikke være, sier Smaadahl.

• Les: Omvendt voldsalarm - 3 år forsinket

I Justisdepartementet er det også et ønske om at ordningen benyttes oftere. I en kommentar til NRK skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) at de ser med bekymring på at beskyttelsestiltaket ikke brukes i større omfang.