Sørget sammen etter drapene: – Det eneste som hjelper mot sorg, er å sørge

– Vi er samlet til sørgegudstjeneste i Torpo etter den ufattelige tragedien, der fire mennesker mistet livet.

Slik innledet prost i Hallingdal, Sveinung Hansen, gudstjenesten foran de mange fremmøtte etter at fløytetonene fra Bachs preludium hadde stilnet i kirkerommet like etter klokken 11.

Fem lys er tent i Torpo kirke i Ål kommune denne skjærtorsdagen.

Ett for hver av de døde etter tragedien sist helg i den vesle bygda.

– Det femte skinner for oss som lever. For fellesskap, omsorg, håp og kraft, talte Hansen.

Trofast mot tradisjonen var det satt opp en ordinær påskegudstjeneste.

Men i lys av hendelsene ble den byttet ut med en sørgegudstjeneste.

– Naturlig å markere sorgen, sjokket og savnet

Etter at fire mennesker ble funnet døde hjemme i sitt eget hus i Torpo forrige helg, har bygdas befolkning hatt et behov for å komme sammen.

For å gråte og sørge.

Foruten prost Hansen, deltok biskop Jan Otto Myrseth og prostiprest Ole-Jonny Kleveland Lomme.

På vegne av Ål kommune var ordfører Solveig Vestenfor og rådmann Karsten Popp Dideriksen til stede.

– I denne situasjonen er det naturlig at vi i stedet møtes for å kunne markere sorgen, sjokket og savnet, begrunner Hansen overfor NRK.

Biskop Myrseth så inn i de mange blanke øyne til tilhørerne på benkeradene.

Han snakket om hendelsene som har «rystet hele landet» og sa at vi nå må «slå ring om de pårørende og stå sammen i sorgen».

– Det er en ubehagelig påminnelse om hvor sårbart livet er og hvor meningsløst vondt døden treffer oss, sa han.

Rådmann Dideriksen talte også under gudstjenesten.

– Vi er sjokkerte, dypt rystet og usigelig triste. Dette kommer til å prege oss i lang tid fremover. Jeg blir dypt rørt når jeg ser hvordan lokalsamfunnet stiller opp hverandre. Det eneste som hjelper mot sorg, er å sørge. Og det skal vi gjøre sammen.

Gudstjenesten ble verdig avsluttet med velsignelse og bønn.

– Sterkt og vanskelig å ta inn over seg

– Det er veldig sterkt å være med på noe sånt, sier biskop Myrseth etter sørgegudstjenesten.

Han forteller at han var i bygda for bare to uker siden på visitas. Da var besøket preget av «mange gledesfylte møter».

– Det å nå være tilbake nå med en så kontrastfylt overgang gjør veldig inntrykk. Det er et lite lokalsamfunn som blir hardt rammet, med en tragedie som rett og slett er vanskelig å ta inn over seg, sier biskopen.

– Hvordan preger det deg?

– Det minner meg på livets sårbarhet. Det utfordrer meg på det vi har av beredskap, kriser og kanskje særlig tilbudet til menn som er i krise. Vi må ta med oss dette som en lærdom og påminnelse etter det vi har opplevd de siste månedene med en opphopning av drap.

– Har du tips til dem som sitter alene nå i påsken?

– Først og fremst ikke bli sittende for lenge alene. Ta kontakt med noen, løft frem det som er tungt og vanskelig. Det som er tungt og vanskelig, blir enda tyngre alene, forteller Myrseth.

Mange tårefylte øyne i Torpo kirke

Prost Sveinung Hansen sier han synes gudstjenesten var en fin opplevelse, men legger ikke skjul på at de siste dagene har vært tøffe – både for ham personlig og for bygda.

– Jeg tror nok også at mange her kjente på blandede følelser. Men kanskje først og fremst syntes de det var godt å komme sammen. Det var mange tårefylte øyne, men jeg tror mange fant styrke ved å være her.

Ordfører Vestenfor sa at vi i dag kom sammen for å sørge og minnes.

– Dette var fint, midt oppi den bunnløse sorgen, bemerket hun.

– Hvordan er stemningen hos innbyggerne her?

– Jeg tror at sjokket og vantroen fortsatt kjennetegner dem, men jeg tror også at folk har begynt å prate sammen igjen og minnes de gode historiene. Torpo er en liten plass, vi har ingen å miste. Det er fire som er borte, og det vil merkes i lang tid fremover.