– Etter 35 års ekteskap er det kjipt å flytte ut i teltet med prompelukt

– Det er jo vinterferie og da må man komme seg opp i høyden på fjellet. Så her i treningsbua har jeg rigget til et høydetelt, sier en særdeles energisk Cato Thunes som ønsker besøket velkommen.

Han drar glidelåsen på teltet opp, smetter inn og tar oss med på en «house tour».

I 2400 meters høyde. På Konnerud i Drammen.

Prest til himmels

– Ja, nå sitter jeg i det aller helligste, sier Thunes som dumper ned i sengen.

Omvisningen går kjapt. Han viser frem de øvrige eiendeler det vesle teltet på 2 x 2 meter rommer.

To svarte skinnstoler, nattbord og seng. Det er teppe på gulvet og puter i sengen. PC-en hviler ved siden av sjokolade og appelsiner.

– Tidenes ungkarsbule, bemerker NRK som for øvrig begynner å kjenne i knollen at man er omtrent i samme høydedrag som på toppen av Galdhøpiggen.

– Ja, og nå lader jeg opp til 2700 meter for anledningen, svarer den blide verten.

Thunes har gått Norge på langs. Han har gjennomført maraton i Chicago. Og han løper mellom 130 og 150 kilometer i uka. Til sammenligning kan vi nevne at Jakob Ingebrigtsen springer 180 kilometer per uke.

Så legger vi til: Cato Thunes er gift. Han er velsignet med fire barn og fire barnebarn. Dessuten, han er 61 år og prest.

Nå befinner sognepresten seg i flere tusen meters høyde. Ikke for å komme nærmere den himmelske sfære, men for å komme i bedre form.

Han har gått til anskaffelse av et høydetelt i egen bolig.

Et forbilde for idrettsutøveren – men kanskje litt ko-ko?

I begynnelsen av 40-årene var han overvektig med høyt blodtrykk og kolesterol. Knirkende knær, snorking og pustestopp. En stor slappfisk.

«Du er rett og slett for feit», var beskjeden han fikk fra sin dønn ærlige lege.
Cato Thunes tok grep – og vel så det.

– Jeg er over snittet opptatt av fysisk aktivitet. Det er dette jeg brenner for, sier han.

Vi forstår budskapet i hans evangelium:

«Opp av stresslessen, få på deg skoene, gå tur med en god venn. Få pumpa til å slå».

– Jeg bare tar'n litt lenger ...

– Litt?

– Hehe.

For snart fire år siden tok han kontakt med Sindre Buraas (35), den meritterte friidrettsutøveren, skiløperen og motbakkeløperen.

Han har satt opp et maratonprogram for den muntre mosjonisten; ukentlig trener han med presten i Drammen.

– Han er sterk både fysisk og psykisk. Altså han er over 60 år. Han er et forbilde. Dette med høydetelt ... kanskje er det litt stunt, men Cato responderer bra.

– Er han litt ko-ko?

Buraas slipper en kort latter og svarer.

– Jeg vil si at det er ko-ko å la være. Så man ikke bare sitter i stolen, passiv og mottar. Jeg mener ikke at man må trene. Men å dyrke en hobby. Fylle livet med innhold, noe viktig.

Hematokritt, nerd og blodlegemer

I høydeteltet, på nesten 3000 meters høyde, skal Thunes tilbringe 15, 16 timer hver dag i én måned.

– Ja, jeg prøver å få så mange timer som mulig. Sover selvfølgelig her, litt hjemmekontor og skrivearbeid – samt noen avspaseringstimer for å få flest mulig timer på gutterommet i høyden på 2700 meter.

– Da må vi spørre: Hvorfor det?

– Det er et betimelig spørsmål, det er mange som har spurt om det. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er litt nerdete når det gjelder løping. Forskning har jo vist at høydetrening kan være med på å øke hematokrittnivået.

Kort fortalt så handler det om å få flere røde blodlegemer som frakter oksygenet ut i muskulaturen.

– Men, hvorfor?!

– Ja, det er også greit å spørre om. Jeg er i mitt 62. år og har lurt veldig på hvordan det er å være olympier, toppidrettsmann. Det å måtte ofre all tiden sin, borte fra familie og små barn – og bare male på med trening og høydeopphold. Et strengt regime. Det måtte jeg finne ut av, svarer han.

Dermed ble det høydetelt og det å få «et tilnærmet likt liv som olympierne har».

– Har du tid til andre ting, da? Du har jo kone ...

– Etter 35 års ekteskap er det kjipt å flytte ut i teltet med prompelukt. Det er litt sånn «gaminglukt på gutterommet» her, humrer presten.

Maraton og rekordsikling

Oppfølgingsspørsmål? Vi er høflige, avstår. Led oss ikke inn i fristelse, kjære prest.

I stedet retter vi oppmerksomheten mot tredemøllen på utsiden av teltet.

– Ja, jeg trener jo relativt hardt. To ganger om dagen. Det er viktig å komme seg opp, gjentar den målrettede Thunes.

Kanskje ikke opp i 2700 meters høyde, men iallfall opp av godstolen.

Vi lar trener Sindre Buraas få siste ordet. Han er spent på resultatene etter oppholdet i de tindrende høyder på Konnerud.

– Først er det Drammen 10K i april. Så får vi se om han er blitt raskere.

Bare dager etter deltar Thunes i Boston Marathon 2024- før det blir maraton i Valencia i desember.

– Så vet jeg at han svært gjerne vil sette norsk rekord for 65-åringer. Vet han sikler på noen rekorder, røper Buraas.