Naturparken har fått to moskuskalver fra Moskus-senteret i Sverige. De to kalvene er ni måneder gamle og veier allerede godt over 100 kilo.
Daglig leder på Langedrag, Tuva Thorson, sier hun er spent på hvor langt de kan komme i det å oppnå tillit hos et dyr som tradisjonelt ikke er vant til å omgås mennesker.
En smak av urtid
Med lang varm ull ser de fortsatt ut som to forvokste bamser. Hornene har enda ikke begynt å synes. Moskusen er en dyreart som ikke har forandret seg på 3,5 millioner år og dermed overlevd mammuten.
Moskuskalvene er godslige og som store ullballer, men snart blir de store, sterke og får spisse horn.
Foto: Langedrag NaturparkMoskusen var i Norge til siste istid og skjelett fra den tid er funnet på Dovre. Bestanden som lever vilt på Dovre i dag ble reintrodusert i 1947 fra Grønland.
– Det er som en smak av «urtid» når man opplever disse robuste tette kroppene på nært hold. Det er tydelig at de er skapt til å tåle isende kulde og stormfullt vær, sier Thorson.
Langredrag, som ligger på 1000 meter over havet, har et klima som trolig vil passe for de to dyrene.
Les også:
Menneskekontakt
Det har tatt litt tid å få de to kalvene til Norge. Byråkrati og papirarbeid gjør at dyrene allerede er blitt ni måneder gamle, og naturparken står foran en krevende «pregingstid» for å gjøre dem til en del av det spesielle miljøet på Langedrag der flere dyrearter går sammen og besøkende får være med inn.
Moskusen er tilpasset ekstreme forhold, og har overlevd i 3.5 millioner år.
Foto: Langedrag Naturpark– Vi er spente på hvor langt vi klarer å komme med moskusen, hadde vi fått dem som små kalver ville det kanskje vært annerledes, sier Thorson.
Moskus har overlevd på de mest hardføre områder av vår klode, i arktiske strøk. Deres personlighet og reaksjonsmønster er primitivt preget av at beste forsvar er angrep. Det gjør det ekstra utfordrende.
Det er ikke mange som har fått sjansen til å se moskus. Foruten den ville stammen på Dovre finnes dyret fra før bare i en park i Norge, i Polar Park i Bardu.
- Les også:
