Når er drapsdømte friske nok for et normalt liv?

– Jeg vil leve MED det jeg har gjort, ikke I det, slik jeg har gjort.

Det sa den tiltalte som forklarte seg i retten i dag, torsdag 17. november.

Han sitter rolig midt i salen i Borgarting lagmannsrett og svarer lavmælt på spørsmål fra statsadvokaten, forsvareren og den sakkyndige.

Knivstakk kameratene

30. oktober 2011 var tre kamerater fra Hallingdal samlet i en leilighet i Pilestredet på Bislett i Oslo for å feire Halloween. De tre kjente hverandre fra oppveksten og hadde kontakt etter at de flyttet til Oslo.

Denne kvelden endte med at Andreas Nilstad ble drept med kniv. Marius Løken ble livstruende skadet. Begge er fra Hemsedal.

Gjerningsmannen i 30-årene ble i 2013 dømt til tvungent psykisk helsevern etter den skjebnesvangre Halloweenkvelden.

I media er saken omtalt som «Halloween-drapet».

I dag, torsdag 17. november, og i morgen 18. november, skal Borgarting lagmannsrett ta stilling til om den drapstiltalte er frisk nok til å vende tilbake til samfunnet.

Var psykotisk

Alle de fire rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte i 2013 med at gjerningsmannen var psykotisk da han angrep kameratene.

Han ble dermed dømt til helsevern, ikke fengsel.

Åstedet i Pilestredet ble betegnet som svært blodig etter at den tiltalte, som da var 23 år, hadde angrepet kameratene med kniv.

Tiltaltes forsvarer den gangen, Harald Stabell, sa i 2013 at de prosederte på at tiltalte var psykotisk, men at psykosen ikke var utløst av rus, og det fikk de medhold i i retten.

Vil ikke stifte familie

Den tiltalte forklarte videre i retten i dag at han nå jobber i full stilling i egen bedrift, men kjenner at restriksjonene stanser ham i å gå videre med livet.

– Hva er det som gjør at du mener du er frisk nok til å slippe tvangen, spurte statsadvokat Johan Øverberg.

– Jeg er et sted i livet der ting fungerer bra. Med jobb, med egen bedrift. Med familie og venner. Men restriksjonene gjør at jeg ikke kan gå videre. Og jeg må hele tiden forholde meg til at det kan komme et brev fra statsadvokaten, en telefon fra forsvareren, nye beramminger, svarte han.

Tiltalte fortalte også at han ikke vil stifte familie og få barn så lenge han lever under vernet.

– Jeg vil ikke utsette barn og familie for frykten for at barnevernet skal ringe på døren.

På spørsmål fra NRK om hvorfor tiltalte ikke bør slippe ut fra tvungent psykisk helsevern, svarer Øverberg:

– Grunnen til at vi anket tingrettens avgjørelse til lagmannsretten er at vi ønsket å få lagmannsrettens vurdering av om vilkårene for opprettholdelse er til stede.

– Mener du at han fortsatt er en fare for samfunnet?

– Grunnlaget for anken har vært at man ønsker lagmannsrettens vurdering av dette, avslutter Øverberg.

– Levd som en fri mann

Forsvarer Mette Yvonne Larsen, mener mannen nå er frisk og kan leve et normalt liv.

I sin innledning la Larsen vekt på at tiltalte i dag lever i stor grad som en fri mann.

– Han bor på familiegården og har en jobb med mye ansvar. Men han får ikke pass, ikke bankkort og kan heller ikke reise til utlandet, sa hun.

– Hadde tiltalte blitt dømt til en vanlig fengselsstraff, slik tingretten enstemmig gikk inn for, hadde han i dag vært en fri mann. Og det er vanskelig å forstå hvorfor han ikke skal slippe det tvungne psykiske helsevernet.

Hun sa også at han har vært helt rusfri under behandlingen, noe som er blitt kontrollert med urinprøver.

– Hvor sikre kan vi være på at det ikke er gjentagelsesfare?

– Skal man være sikre på ting må man holde folk på tvang resten av livet. Det er ikke et humant samfunn, svarer Larsen.

Opphevet tvangsvernet

Hvert år blir mellom 100 og 150 personer i Norge dømt til tvungent psykisk helsevern. Tallene har vært stabile de siste årene.

I desember i fjor opphevet Drammen tingrett tvangsvernet av mannen, men påtalemyndigheten anket dommen. Om mannen skal være under tvungent psykisk helsevern har vært prøvet for retten tre ganger.

Saken var også oppe til behandling i 2015 og 2018. Begge gangene konkluderte retten med at mannen fortsatt måtte være under tvungent psykisk helsevern.

Tvungent psykisk helsevern

En dom på tvungent psykisk helsevern har en varighet på inntil tre år. Da skal påtalemyndigheten vurdere om denne særreaksjonen kan opphøre, eller om saken skal sendes til retten som tar stilling til om dommen skal forlenges.

Det tvungne psykiske helsevernet kan bare forlenges hvis det er gjentakelsesfare og hvis samfunnvernet krever det.

Det sa advokat Marit Lomundal Sæther. Hun har ført flere saker for retten der tvungent psykisk helsevern er reaksjonsformen.

– Hvis ikke retten finner at det er fare for gjentakelse, så har tiltalte et rettskrav på at dommen opphører, sier hun.

– Det skal legges vekt på tiltaltes utvikling under tvangsvernet. Og da må retten se på lovbruddet som er grunnlaget for vernet, adferden, sykdomshistorien, den psykiske tilstanden og personens forhold til rusmidler for å gjøre en vurdering.

De sakkyndige skal komme med sitt syn på dette i retten.