Thomas Myhre (24) har sittet i rullestol hele livet. Han er bosatt i Lillestrøm og jobber i Drammen. To dager i uken pendler han mellom de to byene, med tog.
Dét går ikke alltid på skinner.
Flere ganger har han opplevd at toget kjører fra ham. Det skjer ofte når toget er forsinket. Konduktøren skylder på at det tar for lang tid å ta ut rampen.
I mange tilfeller er det også en femti-femti-sjanse for at heisen i det hele tatt virker, ifølge Myhre.
– Det er flaut å si at du kommer for sent på jobb fordi du ble nektet å være med eller fordi heisen ikke fungerte. Det er jo rett og slett bare fælt å oppleve.
Dermed blir han ventende på perrongen. I et håp om at neste tog har tid til å ta ham med.
Får ikke bestilt i appen – gambler på at det går bra
Vy ønsker at Thomas og alle som reiser med rullestol gir beskjed om dette i forveien.
Da må man ringe kundeservice og oppgi rullestolens vekt og størrelse – som ikke skal overgå visse krav.
– Å bestille rullestolbillett i Vy-appen går ikke, forteller Myhre.
Via vanlig nettleser får man heller ikke lagt inn tillegg «rullestol».
«Kjøp ikke tilgjengelig» er beskjeden man får.
Før var det et krav at man sier ifra 36 timer på forhånd hvis man reiser med rullestol.
Dette ble forandret til «ønskelig» etter press fra blant andre Norges Handikapforbund.
– Spontanreiser er håpløst hvis det gjøres slik Vy ønsker, sier Myhre.
I stedet kjøper han vanlig billett, håper at heisen virker og at konduktøren er forståelsesfull.
For Myhre har opplevd at enkelte konduktører ikke slipper ham ombord med vanlig billett – og fordi han ikke har sagt ifra 36 timer i forveien.
Oppfordrer til å klage
På spørsmål om Myhre har klaget inn Vy, svarer han:
– Nei. Men jeg kunne sikkert klaget inn 10 saker i løpet av et år.
I fjor ble 563 saker klaget inn til Diskrimineringsnemnda.
De tar imot og avgjør klager på alt av diskriminering i samfunnet vårt. 111 av disse sakene handlet om funksjonsnedsettelser. Det er i denne kategorien de får flest klager.
Ifølge direktør Ashan Nishantha har det alltid vært sånn.
I 19 av de 111 sakene mente nemnda at det hadde skjedd diskriminering.
Han bekrefter videre at klagene om funksjonsnedsettelse i stor grad dreier seg om universell utforming, at samfunnet er tilpasset rullestolbrukere.
– Jeg vil oppfordre folk som opplever diskriminering å klage, sier Nishantha.
– Forskjellsbehandling og diskriminering
Tove Linnea Brandvik er forbundsleder i Norges Handikapforbund. Hun er ikke overrasket over statistikken til Diskrimineringsnemnda eller historien til Thomas Myhre.
– Dette er et stort problem. Det er en rangering av passasjerer, en forskjellsbehandling som provoserer. Det er diskriminering!
Nedverdigende å bli glemt
Ombord må Thomas Myhre informere konduktøren om hvilket stopp han skal av på slik at heisen/rampen kan brettes ut.
Han har derimot opplevd å bli glemt. Flere ganger.
– Det er nedverdigende, sier Myhre.
Ufrivillig har han blitt med videre.
Ikke er det gitt at han kan gå av på neste stopp heller; mange stasjoner er ikke universelt utformet.
I teorien må han vente halvannen dag før han kan reise videre.
Vanskeligere med rullestol enn uten
– Det skal ikke være vanskelig å reise med rullestol, men vi forstår at det oppleves som mer krevende å reise med enn uten, sier kommunikasjonssjef i Vy, Siv Egger Westin.
Vy forklarer at mange togsett er gamle og derfor ikke oppfyller kravet om universell utforming. De innrømmer videre at mange plattformer ikke er gode nok for rullestolbrukere.
– Nettopp derfor ønsker vi at rullestolbrukere tar kontakt i forkant sånn at vi kan gi en så god opplevelse som mulig, utdyper Westin.
Hun sier at de jobber med å få på plass gode løsninger. Videre kan man nå, på enkelte strekninger, bestille rullestolplass i Vy-appen.
Som kommentar til dem som ikke har fått reise og blitt glemt på toget, svarer Westin:
– Veldig trist å høre. Slik skal det ikke være. Det er jo allerede vanskelig å reise med tog med rullestol. Vi skal hjelpe kundene våre med av- og påstigning på tog.
Gjenglemt. Kjørt fra. Nektet ombordstigning.
På spørsmål om Thomas Myhre kjenner på en diskriminering, svarer han:
– Per definisjon er det det. Hvis en rullestolbruker ikke skal få komme seg på toget, hva annet skal man kalle det? svarer Myhre.
Hei!
Hyggelig at du leste helt hit ned. Fikk du noen tanker da du leste denne artikkelen? Har du tips til andre nyheter, reportasjer eller historier NRK bør fortelle?
Send meg gjerne e-post.
Jeg er journalist i NRK Oslo og Viken og jobber i en gruppe som skal synliggjøre mangfold.
Tips og informasjon behandles konfidensielt.
Her er en liten bukett mangfoldssaker jeg har skrevet tidligere:
Sondre (21): – I dataspillene er jeg ikke handikappet
Rektor ville begrense bønn i skoletiden
Thomas blir ofte glemt igjen på toget
Må vente i halvannet år på bil fra Nav: – Vil kjøre guttungen på sjakktrening