– Psykisk hjelp? Nei, hva skal vi med det da?

– Det er så bløtt og jævlig vet du!

Henrik Basberg vasser med tunge og melankolske skritt i søla. Lite er det som minner om et fruktbart jorde. Med et «svupp» kjører han arbeidsneven ned i gjørma og drar opp to møkklumper.

Det skulle vært et par friske poteter.

– Ikke Rema-vare, konstaterer han nedsunket i brun kontemplasjon.

Millioner av kroner tapt og tatt av ekstremvær

Hele livet har Basberg vært bonde på Ringerike. Nå har store deler av avlingen gått tapt. Tørke og flom har sendt bonden og virksomheten nærmest knestående i dritt.

300 mål med såkorn er ødelagt. Det tilsvarer drøyt 200 tonn. I tillegg har han mistet 250 mål med poteter. Til sammen har han tapt seks millioner kroner i omsetning.

Etter flommen måtte han ta kyrne inn og slakte 16 av dem. Det var mangel på vinterfôr.

Bedre er det ikke hos nabobonde Ole Peter Thingelstad.

Hos ham er 90 mål med hvetekorn fullstendig råtnet bort. 110 mål med poteter står under vann, det som ifølge bonden skulle bli potetmat for 20.000 mennesker.

1,4 millioner kroner i utslagsvasken.

– Jeg er lei meg når et helt år går skeis. Penger jeg brukte på avlingen, pengene jeg skulle fått ... til syvende og sist så er pengene borte. Det er ikke noe igjen, sukker han.

Enormt ansvar og press på bonden

Som bonde er man prisgitt at naturen samarbeider slik at avling og resultat skal bli optimalt. 2023 har ikke spilt på lag med bonden.

Det er en kjensgjerning at mange norske bønder har det tøft mentalt: Ensomhet, lange arbeidsdager og tidvis uforutsigbar økonomi.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at om lag 650 mennesker tar sitt eget liv hvert år. Menn er overrepresentert, og bønder er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for å utvikle angst og begå selvmord.

Landbruksorganisasjonene og Norsk Landbruksrådgiving er engstelige for bøndene. De frykter de er på bristepunktet etter en katastrofal vekstsesong.

– Bøndene er bekymret for økonomien og fôrsituasjonen. Hvis økonomien blir tilstrekkelig stram og gården ryker, så ryker også boligen til tre generasjoner, sier Kari-Anne Aanerud, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.

Bonden bor på arbeidsplassen. Lite skiller mellom privat- og arbeidsliv. Presset er stort og snur været, mister du inntektsgrunnlaget, påpeker rådgiveren.

– Inntekten din blir kanskje bare 30 prosent. Du får ikke ny inntekt den 12. – men om 12 måneder. Mange forstår ikke dette, slår Aanerud fast.

Står til anklene i elendighet

Statsforvalteren i Oslo og Viken merker fortvilelsen hos bønder som melder inn skader på årets avling.

– Å se at hele inntektsgrunnlaget for ett år er borte, det er alvorlig. Vi er bekymret for bondens psykiske helse. Mange står til anklene i elendighet, sier Kay Henrik Bucher, seksjonssjef i landbruksavdelingen.

I begynnelsen av oktober går landbruksorganisasjonene, Felleskjøpet, Bondelaget, Norsk Landbuksrådgiving og Nortura sammen for å ivareta bøndene.

I Akershus, Buskerud og Østfold skal det arrangeres fagmøter hvor tanken er at bønder sammen med andre aktører i landbruket skal ha en møteplass.

Målet er å senke terskelen for å snakke om følelser og psykisk helse.

– Dette er den stolteste og flinkeste yrkesgruppen jeg vet om. De er så vant til å fikse ting og klare alt sjøl, men lite flinke til å be om hjelp, hevder Aanerud.

– Kan ikke synes synd på seg selv

På ringeriksjordene står bøndene Ole Peter Thingelstad og Henrik Basberg. De kan bare konstatere ulykken. Begge lever av hva de kan høste. Avhengige av naturen. I tillegg kommer kostnadsøkninger og rentehevinger.

De står bokstavelig talt til anklene i elendighet. Ingen har tenkt å bli stående.

– Hvis du setter deg ned og begynner å synes synd på deg selv, da har du tapt. Vi må drive på. Jeg har ansvar for familie og dyr, har forpliktelser, sier Basberg.

– Snakker dere om følelser?

– Nei, nei! Vi gjør ikke det. Føler ikke noe for det. Hva hjelper det da? svarer bøndene og kan ikke annet enn å le av spørsmålet.

Oppfølgingsspørsmålet må komme: Da de så gård og avlinger lå under vann, hvilke følelser ble fremkalt?

– Det er fryktelig trist, da. Men jeg kan ikke si det påvirker helsen min, kvitterer Basberg.

– Kunne du tenke deg å få litt psykisk hjelp?

– Psykisk hjelp? Nei. Hva skal vi med det da? Jeg har en kone jeg kan prate med hvis det er noe som plager meg.

– Kjenner du til andre bønder som sliter?

– Ja, vi sliter jo alle sammen. Men det er ikke noe vi kan noe for. Det er en naturkatastrofe som har rammet hele Sør-Norge. Men ut av problemer, kommer det alltid noe positivt, forsikrer Basberg avslutningsvis.