Hans Petter opplevde snøskred: – Man får en liten støkk

– Det ruska rundt oss og vi datt nedover, minnes Hans Petter Arnet som vi møter i skiløypene i Hallingdal.

For mange år siden ble han tatt av et snøskred og kunne blitt en del av en dyster statistikk.

Det er vinterferietid, og faren for skred i fjellet er igjen stor.

Selv om skredvarselet ligger på faregrad 2 nå, har det den siste uken gått flere skred i Hallingdal der mennesker har vært involvert.

Ingen har mistet livet.

Fra fredag er det varslet at skredfaren i Hallingdal øker til nivå 3 som er betydelig snøskredfare. Størst er faren fra fredag ettermiddag, melder NVEs varslingstjeneste varsom.no.

Flest ulykker ved moderat skredfare

– Vi har fokksnø, noen skarelag og det som vi kaller kantkorn, som er en grovtypet snø, sier skredvarsler Steinar Forberg.

Vi finner ham på Bergsjøstølen i Ål hvor han står med spaden og graver og sjekker lagdelingen i snøen.

– Hva betyr dette for vinterferieturistene?

– At med denne lagdelingen så er det greit å være litt forsiktig med veivalg og prøve å unngå skredterreng, svarer skredvarsleren noe advarende.

Ifølge skredeksperter er det ved moderat snøskredfare det skjer flest ulykker.

– Hvorfor er det så mange som har blitt tatt av skred de siste dagene?

– Det er fordi det snødde ganske mye forrige uke. Og så hadde vi en periode med mye vind, og da har snøen føyka og lagt seg i leformasjoner. Og der er det nå en sånn kompakt fokksnø, som danner flak, som kan skli ut.

Forberg sier det er den nye snøen som «er farlig», særlig i kombinasjon med den gamle snøen, som er lenger ned i snødekket, med grovekornet av snø, som det er lite hold i.

– Lite å bygge et stabilt snødekke på, for å si det sånn.

Innbydende, hvite snøkuler i postkortidyllisk vinterterreng. Skrevarsleren forstår at dette frister folk som søker fjellheimen.

Enkelt forklart: Ved moderat skredfare tenker mange «det er vel ikke så farlig».

Se opp for føykende fjelltopper

– Denne kulen, sier han og peker, det er typisk terreng som jeg holder meg unna nå. Den er vel 30 grader. Brattere enn det, regnes som skredterreng.

– Men det ser jo helt nydelig ut.

– Ja da, det er det som er skummelt.

Han sier at skredet ikke trenger være veldig stort for å være farlig, og han legger til at skredfaren kan forandre seg på kort tid, bare timer. For eksempel ved mye løssnø som nå – og hvis vinden øker.

– Vi ser jo ofte om det føyker rundt fjelltopper. Det er et signal på at det bygges opp fokksnøflak da.

– Hvis det føyker rundt fjelltopper, så kan det lønne seg å holde seg unna?

– Ja, da kan det lønne seg i hvert fall å sjekke litt nærmere og være litt obs på hva som foregår, råder Forberg.

Da vet vi det. Gammelt jungelord. Eller fjellord, i dette tilfelle.

Var for vågal – ble tatt av skred

Elegant og glidende i fjellets trikkespor kommer Hans Petter Arnet sammen med bikkja.

– Jeg tenker ikke på snøskredfaren når jeg går i løypa, men utenfor, alltid. Jeg går aldri når det er brattere enn 30 grader, bedyrer han.

Han sier han «alltid bruker huet og sjekker forholdene» før han begir seg ut.

Arnet har nemlig lært. For mange år siden opplevde han et lite skred.

– Det gikk bra, men man får en liten støkk. Så jeg lærte noe.

– Hadde du vært for vågal?

– Ja, det var nok det. Jeg kan mer nå. Ville ikke gått der i dag, sier han smilende mens han forsvinner nedover i løypene.

Straks etter kommer en ny kar glidende. Han presenterer seg som Roger Engebretsen.

Sannelig har han ikke bikkje ved sin side, og ski på bena han også.

– Jeg har ikke blitt tatt av skred, men jeg har sett skred – flere ganger. Det er skummelt, kanskje mer skummelt enn hva folk generelt tror, sier han når vi minner ham på at mange folk i området nesten har blitt slukt av naturen.

– Hva tenker du på når du går ut?

– Nå går jeg stort sett i oppkjørte løyper. Da føler jeg meg veldig trygg, er ikke bekymret. Skal man gå utenfor oppkjørte løyper, skal man ha respekt – og kanskje mer respekt enn hva man først tenker er nødvendig, avslutter skiløper Engebretsen.