NRK Meny
Normal

Flere klager på private helsetjenester

De siste fem årene har flere pasienter søkt erstatning etter tabber og svikt i den private helsetjenesten, viser ny rapport fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Boring hos tannlegen

52 prosent av klagene i Buskerud går på pasientskader hos privat tannlege.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

I den nye rapporten kommer det fram at NPE har mottatt 1923 saker og utbetalt 65 millioner kroner i erstatning siden 2009. Statistikken omfatter alle pasienter som har benyttet seg av i private helsetilbud i perioden 2009–2013.

I Buskerud, Telemark og Vestfold har 185 pasienter søkt om erstatning for pasientskader i privat helsetjeneste de siste fem årene.

Til sammen er det utbetalt over seks millioner kroner i erstatning for pasientskader i den private helsetjenesten i alle de tre fylkene i denne perioden.

Tannbehandling

I alle de tre fylkene har over halvparten av pasientene som søker om erstatning opplevd feilbehandling hos tannlegen.

Øydis Castberg

TANNLØST: I erstatningssakene for pasienter som har benyttet seg av private helsetjenester er det ofte tenner som har gått tapt, ifølge Øydis Castberg i NPE.

Foto: NPE

– Den vanligste skaden folk får etter behandling i privat helsetjeneste, er tap av tenner, sier kommunikasjonsansvarlig Øydis Castberg i Norsk Pasientskadeerstatning.

Hun tror det skyldes at tannlege er den private helsetjenesten flest benytter seg av.

Les også:

– En vanlig feilbehandling er at man ikke oppdager tannsykdommer tidlig nok, som gjør at man mister tenner og trenger mer omfattende tannbehandling enn det som hadde vært nødvendig dersom den hadde blitt oppdaget tidlig nok, sier Castberg.

De fleste får avslag

Over halvparten av dem som søkte om pasienterstatning i Telemark og Vestfold har fått avslag, resten har fått medhold eller saken er under behandling.

I Buskerud har kun èn av fire pasienter fått godkjent søknaden om erstatning.

– Vi behandler hver enkelt sak individuelt, og vi går inn og gjør en vurdering om det har vært en feilbehandling og om den eventuelt har ført til en skade. Derfor kan det variere innenfor hvert fylke om man får medhold eller ikke, sier Castberg.

Mann i sykeseng sykepleier

STOR ØKNING: Flere søker om erstatning etter privat helsebehandling. NPE tror det har mye å gjøre med at flere kjenner til ordningen deres.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Avslag er i de fleste sakene gitt fordi det ikke er årsakssammenheng mellom skaden og behandlingen. Pasienten har heller ikke rett på erstatning når behandlingen er utført etter gjeldende retningslinjer, og skaden er en risiko ved behandlingen.

I noen tilfeller er det tvil om pasienten har rett på erstatning eller ikke.

– Et tilfelle dreide seg om et uheldig kosmetisk resultat, hvor journalføringen var mangelfull. Vi kunne ikke etterprøve om behandlingen var gitt etter gjeldende retningslinjer. Derfor kom tvilen pasienten til gode og vi gav medhold, sier Castberg.

Utenom skader ved tannlegebehandling er feilbehandling ved plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep de vanligste årsakene til søknader om erstatning for skade.

Flere kjenner til ordningen

På landsbasis har antallet saker økt med nesten 70 prosent på fem år. Men saksmengden i 2012 og 2013 er nesten identisk. Økningen fra 2009 kan sannsynligvis forklares med økt kjennskap til ordningen, ifølge NPE.

– Er det stor forskjell på antall erstatningssaker innenfor det offentlige og det private helsetilbudet?

– Det er mange flere behandlinger i det offentlige, og derfor er det vanskelig å sammenligne de to seksjonene. Den offentlige helsesektoren er klart den største delen av de klagene vi får inn, sier Castberg.