Innbyggerne i Hurum og Røyen er klart mest positive til kommunesammenslåing. Hele 57 prosent av Hurums innbyggere er positive mens tilsvarende tall for Røyken er 59 prosent.
– Disse resultatene er viktige for oss politikere som sammen med innbyggerne skal avgjøre hvilken vei Hurum skal gå, sier ordfører i Hurum, Monica Vee Bratlie.
- Les også:
Store variasjoner
Det er Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) som har utført analysen av innbyggernes bruk av kommunale tjenester og andre tilbud i kommunen, tilhørighet til kommunen og deres holdninger til fremtidig kommunestruktur. Kunnskapen blir en del av grunnlaget for videre arbeid med kommunereformen.
I rapporten står det blant annet:
- I Røyken og Hurum er det overveiende sannsynlig at en eventuell folkeavstemning ville resultert i et klart «ja» til sammenslåing.
- Nesten like sikkert ville det blitt «nei» i Hole.
- I Lier er det «dødt løp», hvor befolkningen fordeler seg ganske nøyaktig i tre (negativ, nøytral og positiv).
- I Asker og Bærum er flere positive enn negative, men forskjellene er ikke større enn at en levende debatt kan påvirke fordelingen.
Forskjellige alternativer
Når det gjelder kommuner å slå seg sammen med får alternativet «Røyken, Asker og Hurum» størst oppslutning i Røyken. I Lier sier 45 prosent at de foretrekker «Lier med Drammen og andre nabokommuner».
For Hole sin del vil flest se mot Bærum, mens innbyggerne i Hurum ser ut til å foretrekke Røyken.
– Huringer opplever stor tilhørighet til nærmiljøet sitt og tror dette vil videreføres ved en kommunesammenslåing, forklarer Bratlie.
- Les også:
I tillegg til innbyggerundersøkelsen kommer en faglig utredning som skal gi et best mulig grunnlag for å vurdere en fremtidig kommunestruktur. Utredningen skal se på mulighetsrommet som kan ligge i endret kommunestruktur med vekt kommunen som samfunnsbygger, tjenesteyter og demokratisk arena, samt utfordringer som følger av å være en del av hovedstadsregionen.
Utredningen offentliggjøres 5. oktober 2015.
– Dette er en sak hvor det er viktig med dialog og kommunikasjon med den enkelte innbygger. Jeg tror det er viktig å møte folk der de er enten det er i sosiale medier, på folkemøter eller i lokalavisen, avslutter Bratlie.