Barn kommer på skolen med falske matpakker

Barn tar med sammenkrøllet matpapir på skolen for å skjule at familien har dårlig råd. Dette er noe av det som kommer frem i Kirkens Bymisjons ferske fattigdomsrapport.

Matpakke

Noen barn får ikke med seg matpakke på skolen. I stedet krøller de sammen matpapir, og later som det er noe inni. (illustrasjonsfoto)

Foto: Scanpix / SCANPIX

«Matpakke? Aldri. Mamma bare sendte med oss sammenrullet matpapir så det skulle se ut som vi hadde matpakke.»

Dette er «Agnes» (19) fra Namsos sin historie. Den er én av mange historier fra ungdom i Kirkens Bymisjons fattigdomsrapport, som ble lansert torsdag.

Vårt Land omtalte rapporten først.

– For mange av disse barna er det en fulltidsjobb å skjule at foreldrene er fattige, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal.

«Noen ganger spanderte de andre elevene mat på meg.»

«Petter» (17)

Mange unge i Norge mangler det helt grunnleggende, viser den ferske rapporten. Flere barn legger seg sultne om kvelden, og mange har ikke har råd til klær.

Dette medfører at det er mye skam knyttet til det å vokse opp i en familie med vedvarende lav inntekt.

– Det vi etterlyser etter å ha snakket med alle informantene, er grunnleggende tiltak som løfter disse familiene ut av fattigdommen, sier Hvambsal.

Barn

Noen barn gjør sitt ytterste for å skjule at foreldrene har dårlig råd.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

100.000 barn er fattige

I Norge vokser over 100.000 barn opp i familier med lav inntekt. I de hardest rammede bykommunene, som Drammen og Oslo, gjelder dette omtrent hvert femte barn.

Barnefattigdom har blitt et stadig større problem de siste 20 årene.

– Det er enkelthistoriene, som at barn for eksempel takker nei til fritidsaktiviteter fordi de ikke har råd, som er det vondeste å høre om, sier barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

«Jeg ble ikke invitert i bursdager fordi de andre foreldrene syntes jeg ga så lite.»

«Kristin» (21)
Kjell Ingolf Ropstad

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) forteller at rapporten gjorde sterkt inntrykk.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Han var til stede da rapporten, som er utarbeidet i samarbeid med Respons Analyse, ble lagt frem. Den gjorde sterkt inntrykk, forteller Ropstad.

– Det å gjøre nok er veldig krevende. Strukturelle utfordringer gjør at disse foreldrene havner utenfor arbeid, og det viktigste tiltaket er å inkludere og få dem ut i jobb.

Malin Solberg Lyngen forteller om hvordan det var å vokse opp i en familie med dårlig råd.

Malin Solberg Lyngen forteller om hvordan det var å vokse opp i en familie med dårlig råd.

Etterlyser sterkere innsats

Rapporten viser hva sju av landets kommuner gjør for å bekjempe problemet. I tillegg inneholder den anbefalinger fra ungdommer som selv har vokst opp i fattigdom.

Hvambsal mener det er viktig å utfordre det ensidige fokuset på arbeidslinjen. Hun tror ikke dette alene kan bekjempe barnefattigdommen, og etterlyser en sterkere nasjonal innsats.

«Jeg gikk jo alltid i altfor store arvede klær, så jeg var jo et enkelt mobbeoffer.»

«Knut» (29)

– Når vi for eksempel snakker om fordeling av goder og stønader, så må vi regne på sluttsummen. Det hjelper ikke å øke én stønad, hvis man senere kutter i en annen.

Kirkens bymisjon

F.v. Adelheid Firing Hvambsal og Márjá Eira var begge på Kirkens Bymisjons seminar torsdag morgen.

Foto: Birgitte Vagnes Bakken / NRK

Hun legger også vekt på hvor viktig det er at kommunene tar seg tid til å snakke med barna når de møter familiene som sliter.

– Det er vanskelig å jobbe med dette. Vi tør ikke spørre barna om hvordan det er å vokse opp i fattigdom, eller om hva de mangler, sier Nav-leder i Kautokeino, Márjá Eira.

Hun var til stede på seminaret for å fortelle om hvordan hennes kommune jobber med barnefattigdom.

– Vi har kartlagt hva vi kan gjøre for å hjelpe barna. Da har vi kommet frem til mange store og små tiltak, som for eksempel å dekke konfirmasjoner og selskaper, sier Eira.