Firebarnsmor: – Vi lever på 4000 kroner i måneden

Vi klarer ikke å bekjempe barnefattigdommen i Norge med dagens tiltak, ifølge forsker. Disse har nemlig liten effekt på antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.

Fattig mor

En alenemor fra Drammen har forsørgeransvar for fire barn mellom 9 og 18 år. Hun er uføretrygdet, og sliter med å sette mat på bordet.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Jeg tenker ofte på om jeg gjør det som er riktig for barna mine. De får ikke det samme som andre barn, og jeg skjønner at de synes det er urettferdig, sier en alenemor fra Drammen.

Hun er født og oppvokst i Norge, og er uføretrygdet på grunn av sykdom. Av hensyn til barna, er kvinnen anonymisert.

Når regningene er betalt, sitter den lille familien igjen med svært lite penger totalt. Det inkluderer alle inntekter.

– Vi har 4000 kroner igjen til mat, klær, aktiviteter og drivstoff i måneden. Det hender at jeg må låne penger av andre fordi vi ikke har mat på bordet.

Lysten til å jobbe er der, og alenemoren fra Drammen har forsøkt. Flere ganger.

– Jeg har prøvd å jobbe, men da blir jeg så syk at jeg ikke klarer å ta vare på barna mine på ettermiddagen.

Alenemor

Hverdagen byr på mange utfordringer når man lever med vedvarende lavinntekt.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

Mener det trengs bedre tiltak

I Norge vokser over 100.000 barn opp i familier med lavinntekt. I de hardest rammede bykommunene, som Drammen og Oslo, gjelder dette omtrent hvert femte barn.

Samtidig øker andelen for hvert år som går, viser tall fra Barne-, unge- og familiedirektoratet.

Tone Fløtten

Daglig leder i Fafo, Tone Fløtten, er bekymret over dagens utvikling når det kommer til antallet barn i lavinntektsfamilier.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Vi er ikke flinke nok, og det er ingen suksesshistorie når barnefattigdommen i Norge fortsetter å øke, sier Tone Fløtten, daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo.

I år bruker staten rundt 300 millioner kroner på en nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier. Denne ordningen er et av hovedtiltakene for å bekjempe konsekvensene av barnefattigdom i kommunene.

– Tilskuddsordningen gir barna bedre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Dette er bra, men det reduserer ikke barnefattigdommen i Norge, sier Fløtten.

Det må sterkere lut til, dersom vi skal få ned fattigdomstallene nå, mener Fløtten.

– Jeg tror ikke vi får ned tallet hvis vi ikke gjør noe med inntektssituasjonen til disse familiene. Hvis utviklingen ikke snur, risikerer vi å få et mindre velfungerende samfunn.

Hun legger til at hovedårsakene til barnefattigdom er at foreldrene ikke er i arbeid. Blant de fattige familiene er det mange med lav utdanning, innvandrere og enslige forsørgere.

Barn

Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier fortsetter å øke i 264 av landets kommuner.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK

– Bare brannslukking

Mangeårig lokalpolitiker i Drammen og stortingsrepresentant, Masud Gharahkhani (Ap), mener at dagens tiltak bare er brannslukking.

– Det handler om mine og dine barns skolekamerater. Vi gjør ikke noe med roten til problemet. Det handler om å få folk inn i arbeidslivet, sånn at de kan stå på egne ben, sier Gharahkhani.

Leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Kristin Ørmen Johnsen (H), innrømmer at det ikke gjøres nok for å hjelpe barna ut av fattigdommen.

– Vi kan selvfølgelig bli bedre, og alle må jobbe kontinuerlig med det. Målet er at vi ikke skal ha barn som vokser opp i fattigdom. Vi må jobbe både kortsiktig og langsiktig, sier Johnsen.

– Hvorfor har man ikke lykkes med å bekjempe barnefattigdommen ennå?

– Vi vet at det kommer stadig flere innvandrere til Norge, som nærmest starter på null med språk og arbeid. Det tar tid før disse kommer seg ut i jobb, sier Johnsen.

Masud og Kristin

Masud Gharahkhani (Ap) og Kristin Ørmen Johnsen (H) er enige om at det er viktig å få folk ut i arbeid for å bekjempe barnefattigdom.

Foto: Per Håkon Solberg / NRK