– I timene kan vi få så vondt i hodet at vi ikke klarer å fokusere. Så vi må dra hjem. Lærerne blir slappe og klarer ikke helt å alltid være 100 prosent til stede. Og det påvirker jo vår utdanning og våre karakterer.
Elevrådsleder Maja Smedsrud etterlyser penger som igjen kan brukes til å satse mer mot praktiske yrker.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKDet sier elevrådsleder ved Veiavangen ungdomsskole, Maja Smedsrud Henden.
Ungdomsskolen i Mjøndalen er et av 800 skolebygg her i landet der lufta er dårlig og mange av rommene er mangelfulle og ikke egnet til å drive undervisning. I noen tilfeller mangler rommene rett og slett fullstendig.
– Vi har ikke kunst- og håndverksrom. Vi har ikke musikkrom. Vi har ikke gymsal. Vi har ikke noe kantinefasilitet. Vi har ikke noe fellesområde, ramser rektor Torill Risdal Lund opp.
Hun viser oss rundt i det som er en av landets første ungdomsskoler.
– Sånn ser gamle rom fra 60-tallet ut. Det er tett luft, konkluderer rektoren.
Torill Risdal Lund er rektor på Veiavangen ungdomsskole.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK
SV mener stortinget og regjeringen må ta ansvar
Situasjonen er på langt nær unik. En undersøkelse som Multiconsult gjennomførte for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, viser at mange elever hver eneste dag tilbringer timer i klasserom med elendig ventilasjon eller andre dårlige forhold.
Det var Utdanningsnytt som omtalte undersøkelsen først. Ut fra deres beregninger kan det dreie seg om så mange som 110.000 elever.
– Ville vi godtatt mugg, råte og dårlig luft på arbeidsplassene våre? Eller å fryse fordi det trekker iskaldt fra vinduene? Det tror jeg ikke. Så hvorfor godtar vi det for barna våre?
Det sier SVs utdanningspolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård, SVs utdanningspolitiske talsperson, ble ikke imponert over forholdene som møtte ham på Veiavangen.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKDe vil ha en endring, og mener skolebyggene ikke lenger bare kan være kommunenes ansvar.
– Vi vil ha en oppussingsplan for norske skolebygg rett og slett. Tilstanden er altfor dårlig i altfor mange skolebygg, sier Øvstegård.
Han sier en investering i bedre lokaler og fysisk miljø er viktig for mer læring.
– Vi er nødt til å ta ansvar for dette nasjonalt. Det er derfor vi fremmer dette forslaget om å lage en oppussingsplan for skole-Norge. Vi kan ikke bare skylde på kommunene. Selv om det er kommunene sine skolebygg, så må vi hjelpe til fra storting og regjering.
Legger ansvaret tilbake på kommunene
NRK har bedt utdanningsministeren kommentere SVs forslag.
– Ungene våre og de som jobber i barnehager og skoler trenger både egnede lokaler og utstyr. Jeg er ikke fornøyd med at tilstanden i mange skolebygg er for dårlig. Å sørge for gode nok skolebygg er kommunenes ansvar, svarer statssekretær Kjetil Vevle og legger til:
– Mange kommuner fikk god hjelp til det gjennom rentekompensasjonsordningen som den borgerlige regjeringen under Erna Solberg avviklet. Det gjorde de i en tid med lavere renter og høy oljepengebruk. Nå er den økonomiske situasjonen en annen. Ap-Sp-regjeringen styrker kommuneøkonomien og betaler renter for allerede eksisterende investeringer i skolebygg. Om vi skal reetablere en rentekompensasjonsordning, må vi komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene. Det er samtidig viktig for meg å understreke at skolebygg er et kommunalt ansvar.
Elevene stiller seg uforstående til manglende investering
Øvstegård sier han er svært skuffet over svaret fra regjeringen og at elevene fortjener bedre.
Lapp ved Veiavangen ungdomsskole.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK– De skal ha et like godt fysisk læringsmiljø, som vi har et godt arbeidsmiljø ellers. Da må vi stille opp fra nasjonalt hold.
Elevene har generelt liten forståelse for hvorfor man ikke setter av nok penger til å rette opp skolebyggenes dårlige tilstand.
– Vi bor i Norge. Et rikt land med masse penger til få innbyggere. Det er ganske kjipt at vi har det sånn her, sier Tommy Lørdal.
– Det er veldig rart at vi ikke har gjort noe med det, supplerer elevrådsleder Henden.
Hun mener manglende klasserom holder utviklingen og læringen tilbake.
– Hvorfor bruker vi ikke penger på den kommende generasjonens utdanning? Vi får nesten ikke noe praktisk undervisning heller, og så er det mangel på praktiske yrker i Norge. Hvorfor prioriterer vi ikke å fikse det?
Edwin Riis Kjeldsen, Tommy Lørdal, Isak Weimoth Andreassen og Sindre Rød skulle gjerne hatt bedre forhold på skolen.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK