"Lær oss å telle våre dager, slik at vi får visdom i hjertet."
Den bønnen ble jeg så glad i da jeg gikk i kirka som ung. Da håpet jeg at jeg en gang skulle bli en gammel og klok mann som kunne øse av sin livsvisdom med glimt i hjertet.
Jeg er ikke helt der ennå. Jeg er i den litt strevsomme mellomfasen der tiden overhode ikke strekker til og visdommen kjemper hardt for å feste seg i sinnet. Men jeg har møtt mange eldre mennesker som generøst har delt av klokskap og visdom. Mennesker som har levd en stund og sett at livet er omskiftelig, som med erfaringens tyngde kan gi trøst, veiledning og mot.
Og ofte har jeg hatt glede av å høre på fortellinger om hvordan det var før. Ikke minst har jeg vært priviligert å møte eldre musikere, som med sine fortellinger har gitt meg en kulturell tilhørighet og bevissthet om min egen kulturarv. Fortellinger om tidligere tiders spellemenn og tradisjonsbærere, om tro og skikker før i tiden i forhold til livets store begivenheter.
Når det fjerde bud byr oss om å hedre vår far og vår mor så vi skal få leve i det landet Gud har gitt oss, er det også et bud om å hedre de som har gått før oss og de eldre blant oss. Dagens tekst, fra Ordspråkene (23,22-25) sier litt om det:
Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor! Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, tukt og forstand! Den rettferdiges far kan sannelig juble, den som får en klok sønn, blir glad. Vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg, juble.
I dag er det FNs internasjonale dag for eldre. I anledning Mangfoldsåret er det i Norge fokus på etnisk og kulturelt mangfold blant eldre. Mange eldre blant oss har vokst opp under andre himmelstrøk, og bærer minner om andre fjell, andre sletter, andre horisonter enn de ser rundt seg nå. Og de bærer med seg fortellinger og sanger som få eller ingen rundt dem kan.
For ikke så lenge spilte jeg på et sykehjem, en calypso. En mann i rullestol kviknet plutselig til. Han var fra Trinidad fikk jeg høre, og selv om han strevde med hukommelsen, husket han brokker av en gammel calypsosang fra sitt hjemland. Han reiste seg til og med fra rullestolen og viste meg et par trinn.
Som befolkningen ellers, er det også et etnisk og kulturelt mangfold blant eldre, og det er viktig at vi i vår eldreomsorg tar hensyn til dette. Vi skal respektere og legge til rette for ulike skikker og religiøse markeringer, og etter beste evne ta vare på og gi næring til eldres kuturelle identitet.
Jeg vil gjerne dele med dere en sang, som kanskjebringer fortiden nærmere, sunget av en kveder og tradisjonsbærer jeg har vært så heldig å møte flere ganger. Birgit Rike Lund synger "Nu rinder solen op af Østerlide," akkompagnert av Gunar Stubseid på hardingfele.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Birgit Rike Lund og Gunnar Stubseid framføre Kingo-salmen ”Nu rinder solen op af Østerlide”.
