Veien, sannheten og livet

God morgen.

For mange år siden, da jeg var en liten gutt på 7-8 år, var jeg på skogstur i omgivelser jeg regnet som kjente for meg. Sammen med meg var en familie som ikke var så kjent der vi var og jeg skulle vise veien hjem. Tilliten de viste meg fikk meg til å vokse mange hakk. Tenk at voksne var avhengige av mine lokalkunnskaper. Jeg guidet med den største selvfølge, og syntes dette var en stor og viktig oppgave.

På ett eller annet tidspunkt må noe ha gått galt. For terrenget var plutselig ikke så kjent lenger. Stien jeg hadde fulgt ble mindre og mindre tydelig, og til slutt var den helt borte. Enda verre var det at retningen jeg hadde tatt ut viste seg å lede oss ut i mer og mer ulendt terreng. Til slutt sto vi i en nesten uframkommelig tett skog i en bratt bakke.

Spørsmålet måtte komme fra mine medvandrere: Er du sikker på at dette er rett vei? Joda, målet er rett her framme, påsto jeg. Etter hvert måtte jeg innrømme at jeg kanskje var litt usikker, og selvsikkerheten som var til stede i rikt monn for et øyeblikk siden, ble mindre og mindre. Til slutt var den helt borte.

De voksne i selskapet tok heldigvis ansvar. De besluttet å snu og gå litt tilbake for å prøve en litt annen retning hjemover. Det fungerte, og snart var vi på riktig vei., Bakerst i følget gikk en heller beskjemmet guide.

Dagens tekst handler om en som ikke bare vet veien. Han hevder at han ER veien. Vi leser fra Johannesevangeliets 14. kapittel:

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Jeg er veien, sier Jesus. Han er altså mer enn en lokalkjent guide som kan vise oss veien hjem når vi har gått oss bort. Jeg er sannheten, sier Jesus. Mer enn en som kjenner den og brenner etter å fortelle oss hva den går ut på. Jeg er livet, sier Jesus. Mer enn en som kan fortelle oss om hvordan det gode liv skal leves.

For det er mange veivisere i verden. Både godt kjente, og som i mitt tilfelle ikke fullt så godt kjente. Det er mange som vil fortelle oss sannheter vi absolutt må få med oss. Og det er mange som vil gi oss oppskriften på det gode liv.

Men det er bare en som er veien, sannheten og livet. Hvis vi klarer å sortere Jesu stemme ut fra alle de andre som har gode og velmente budskap til oss, er vi på rett vei. Vi er på vei hjem.