Men den inneholdt Guds ufattelige visdom og vilje. Ingen skjønte vel fullt ut hvem den lille gutten var. Og ingen kunne vite hva han skulle bety for milliarder av mennesker, og for jorden han kom til. Menneskerettigheter, likeverdstanker, humanistiske verdier…han gjennomstråler alt den dag i dag. Det kunne ikke være mulig å skjønne der og da, om himmelen aldri så var opplyst av engler. Men gjeterne skjønte nok til å bøye kne, englene skjønte nok til å synge, og foreldrene nok til å undre seg.
Jeg vet ikke hva vismennene forsto, men de hadde gaver som traff ganske bra. Gullet var en kongsgave, røkelsen en prestelig ting, og myrraen en gave for den lidende. Visste de virkelig at barnet var himmelens konge? Visste de at han var veien til Gud? Visste de at han skulle lide og dø? Neppe, men de visste nok til å legge ut på en lang vei for å møte ham. Og slik ble det til, at Jesu første menighet skulle bestå av fattige gjetere og velstående vismenn, svarte og hvite, menn og kvinner, nysgjerrige.. og dypt søkende, og av engler.
Har kirkene her til lands noe til felles med stallen i Betlehem? Det er vel lettest å se forskjellene. Stallen var møkkete og enkel. Kirkene er som regel pene å se på, og rene inni. Men ser du nærmere etter, kan du se at også kirken samler mennesker som normalt ikke ville hengt sammen. Det er ikke lik økonomi, ikke lik sosial omgangskrets, ikke likt politisk ståsted eller lik historie som forener. Men en søken. Vi kommer fra nord og sør, fra lavstatus og høy status, fra høyre og venstre…fordi vi lokkes. Og han som lokker oss forener. Vi blir likeverdige der.
Som stallen var, er kirken et hus for alle søkende. Den består ikke av folk som forstår alt. Jeg har ikke funnet noen, bare en og annen som later til å tro det. Jeg har først og fremst sett mennesker som bøyer seg for den merkverdige Jesus, noen som undrer seg over det han sa og gjorde, og andre som synger om det. Kirken er åpen for alle, uansett rang, status eller nettverk. Den er åpen for alle som ikke lykkes, enten det er med karrieren, ekteskapet, det sosiale livet, eller i møte med Guds bud.
Og i det jeg sier det, spør jeg meg selv: Er dette virkeligheten, eller kun idealet? Det er vanskelig å skape et virkelig åpent fellesskap. Men det kan skje i glansen fra barnet som ble født julenatt. Det skjedde i alle fall i de dager. Fordi Jesus kom, og fordi de søkende kom. I dag kan vi som søker la det skje igjen.
