NRK Meny
Normal

Værhaner

Noen opplever at det er trygt å være sammen med deg, nettopp fordi du står opp for han du tror på. For værhaner vet du aldri hvor du har hen, sier Nils Åge Aune.

Nils Åge Aune
Foto: Helge Helgheim / NRK

Kjenner du til ordet værhane? Eller ”ver-hani” som vi sier på inntrønsk? Jeg husker godt jeg laget en på sløyden på barneskolen. Vi hadde en god, gammeldags sløydlærer som ga oss utfordringen.

Værhanen er innretning som plasseres oppå pipa eller på mønet for å vise vindretningen, ofte utformet som en hane. Derav også navnet. Værhanen snur seg etter vinden. Den er fascinerende å se på når det blåser ”nordavind fra alle kanter,” som vi sier. Da snurrer værhanen i ring og vet ikke helt hvilken side den skal snu seg til.

Men så er det jo en overført betydning av dette ordet. Det ikke hyggelig å bli kalt værhane. For det er en person som forandrer mening etter vindretningen. En person som alltid er enig med sistnevnte taler. Som ikke tør å stå for noe før han er sikker på at han mange nok på sin side til å føle seg trygg. En værhane kan være ganske irriterende. For han er gjerne høymeldt når han først tar ordet, og har funnet ut at han har mange som er enig med seg. Og du vet aldri hva han kommer med. Eller når. Men han kan jammen skape mye utrygghet også. For værhanen er gjerne taus til å begynne med. Jeg er sikker på at både du og jeg har kjent på utryggheten i et møte der et var noen som satt og ikke ga til kjenne meninga si. Det er altså ingen flatterende tittel å få.

Det er Simonsmesse i dag. Simon var ingen værhane. Han var så brennende i forhold til det han stod for at han ble kalt Seloten. Selot betyr en som er ivrig. Simon var en som virkelig tonet flagg, og som sannsynligvis var medlem i et parti som ville styrte romerherredømmet i Israel.

Det er fascinerende å høre om slike. Men sånne som Simon passer ikke uten videre så godt inn i vår tid. Det er en god del idealer i den tida vi lever i som innbyr til å ikke være for bombastisk. Vi skal være tolerante, sier vi. Allmenngyldige sannheter er i hvert fall problematisk å stå for.

Jeg har ofte tenkt at kanskje er det dette den oppvoksende generasjon lider under: Det er for få voksne som vil stå opp for det de tror og mener. Få har lyst til å være forbilder. For det forplikter. Dette til tross for at det fleste av oss har gjort erfaringer med at det er noe trygt med de som er tydelig. Du vet hvor du har dem.

En kan være dundrende uenig, men det går likevel an å senke skuldrene i deres nærvær. De stiller seg åpne for hogg, de er både til å gripe og begripe.

Bibelordet i dag kaller oss til å stå opp for sannheten. ”Stå då støtt sysken, og hald fast på dei overleveringane de har vorte underviste i av oss....” sier apostelen ( 2. tess 2,13-17). Han trekker fram til etterfølgelse de som våger å tro på sannheten. Og sannheten i bibelen har gjerne et navn. Og det er Jesus.

Kor enkelt er det ikke å vike unna når noen snakker om han. Men vi kalles i dag til å vedstå oss han. Fordi han vedstår seg oss. Han er den som Gud sendte for å frelse oss! Kanskje vil noen denne dagen oppleve at det er trygt å være sammen med deg, nettopp fordi du står opp for han du tror på. For værhaner vet du aldri hvor du har hen.

Skriv e-post til Nils Åge Aune

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Steinar Albrigtsen synge ”Å være din”, og han ble hjulpet av Frelsesarméens Territoriale Hornorkester.

Andakt 28.10.08 ved Nils Åge Aune