Teksten er hentet fra 2. Mos. 23, 4-8.
Gud er ganske genial, tenker jeg ofte. Han vet å treffe meg, i hvert fall, på måter som stadig gir meg aha-opplevelser. I dag, når han prøver å forklare hva det betyr å ikke være urettferdig mot noen, illustrerer han det med å si: Om du finner et dyr som tilhører fienden din, og dette dyret er i nød, da skal du hjelpe det.
For hvor urettferdig ville det ikke være å straffe et dyr, som ikke har noen som helst skyld i eventuelle uoverensstemmelser mellom meg og eieren!? Om jeg ikke ville hjelpe dyret for å straffe eieren, ville det jo være dyret som led, og ikke han?!
”Rett ikke baker for smed”, sier et kjent norsk ordtak. Det handler om det samme. Hvor ofte kan det ikke skje at vi rammes av én, og så tar vi ut frustrasjonen på en annen? Det er som krenkelsen blir liggende som en surdeig inne i oss. Den syrner følelser, tanker og handlinger. Alle som treffer oss, vil merke det. Hvis vi ikke har pokerfjes, da, - men slagsiden i det er at vi holder alle utenfor. Det merkes det, og.
Ett sted må vi jo la følelsen av krenkethet komme fram, så vi kan bli kvitt den? Men hvor? ”Kast all deres sorg på meg”, sier Gud, ”for jeg har omsorg for dere.” Hva betyr det? Det kan ikke bety at han er en søppelcontainer, eller et annet slags deponi, - for ingen søppelcontainer viser omsorg.
De bare står der og lukter ille, verre og verre jo mer vi slenger oppi. Nei, Gud som inviterer oss til å kaste alt vi vil kaste fra oss, han er en kjærlig favn som skjønner hvor vondt vi har det. Han tar ikke imot bare krenkelsen, men han tar imot hele oss. Det er jo det vi behøver: Medfølelse og trøst når livet går oss imot!
Problemet er at vi så ofte tror han er fraværende. At han ikke bryr seg. At vi er overlatt til oss selv. Dét er en løgn så stor at vi også behøver å kaste fra oss den! Gud som legger inn i sine lover at selv fiendens dyr må bli tatt vare på, han slipper oss aldri av syne, samme hvor mørkt det blir.
Selv helvete gikk Jesus inn i mens han var i dødsriket. Det er rett og slett umulig å gjemme seg for hans kjærlighet. Å fortelle ham om mine sårede følelser før jeg møter andre med dem, kan bety all forskjell.
Da behøver jeg ikke ramme uskyldige når jeg går ut i dagen, for det innvendige trykket har fått en mottaker som kan håndtere det, slik at jeg kan gå lettere videre.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Merete Føyen Arnevåg synge ”Ikke en spurv til jorden”.
