Ikke at vi skal ta julen på forskudd! Jeg oppfordrer alle til å overse eller protestere mot julemarsipan og andre julevarer som alt kan kjøpes i enkelte butikker! Det er lenge til jul! Men ikke mer enn knappe tre måneder – kom jeg til å tenke på da jeg var i Ringsaker kirke her om dagen. Kirken er fra 1100-tallet, forresten, vakker, ved Mjøsas bredd.
Kirkens nye julekrybbe har foreløpig stått i det ene sideskipet siden jul. Figurene er for store til at de kan pakkes bort etter hver jul – og jeg vet at menigheten er i gang med å bestemme seg for den endelige plasseringen i kirken. Jeg kjente et støt av juleforventning – fantasien begynte å løpe...
...og jeg husket en før-gudstjenesten-hendelse fra i fjor sommer, det var i Østsinni kirke på Dokka. Hvit og vakker trekirke fra 1877, også med en forholdsvis ny julekrybbe, men med figurene trygt forvart i safen i sakristiet.
Det var en sprudlende søndag, trangt i sakristiet, og i virvaret fikk jeg kontakt med storebror til ett av dåpsbarna, fire år. Akkurat høy nok til å oppdage nederste hylle i den åpne safen, og akkurat veloppdragen nok til å spørre om lov. Så løftet vi dem ut: Maria, Josef, krybben og ”babyen”. Noen gjetere, sauer og lamunger, ku, okse og esel. Hva gutten tenkte om juleevangeliet, vet jeg ikke. Men jeg håper han får møte dem igjen i advent og utover selve julen.
Så kommer det kontant fra en av kirkens ansatte, også melkebonde i bygda: ”Dessa sku egentlig itte vøri innestengt nå midt på sammar’n! Dom har rett til å gå ute på beite på denna tida, dom!”
Ja, fantasien begynte altså å løpe: tenk om vi kunne hatt et sted i kirken der stallen sto hele året. Noen kunne dele på oppgaven som ”krybbeansvarlig”. Fylle krybben med høy. Flytte dyr ut og inn etter årstiden. Gjetere på jobb. De tre vise menn og kamelen kunne ha sin plass i øst et sted. Josef og Maria og eselet på en annen kant. De tre kunne vi ta frem Maria budskapsdag rundt 25. mars. I advent kunne stjernen settes opp over stallen når vandringen mot Betlehem starter.
Ikke foregripe julen, men ha budskapet med oss alltid. Holde hjertet varmt og blikket festet på den som er minst. Dyrene og figurene forkynner for oss; Gud kommer nær i det alminnelige. Gjetere får englebesøk. Utenfor tempel og hovedstad. En fattig stall blir fødested, helligdom og samlingspunkt.
Salmedikteren Svein Ellingsen formulerer det sånn: ”Vi ser deg, barn, og hører Guds hjerteslag på jord”. ”La verden se din godhet igjennom dem som tror”.