Teksten er fra 1. Krøn. 28, 2-10 – Tjen ham helhjertet
Kirkefader Augustins dag
God morgen.
I dag skal vi ta en reise i tiden. Vi skal langt tilbake i historien. Dagen i dag er til minne om kirkefaderen Augustin. Han levde på 3- og 400-tallet, og regnes som en av de som grunnla klostervesenet. Teksten i dag er enda eldre, rundt 3000 år gammel.
Den står i 1. krønikebok i det 28. kapittel og vi skal høre kong David som planlegger å bygge et stort tempel til ære for Gud, men som møter uventet motstand.
Vi har hørt om to viktige personer i verdens- og i kirkehistorien. En afrikaner, Augustin, som ble kirkebygger og en jødisk konge som var far til tempelbyggeren Salomon. Hva hadde disse felles og hva har dette med oss i dag å gjøre? Svaret er ikke vanskelig: Det handler om ydmykhet.
Store ledere har kommet og gått, og sporene etter dem varer lenge, selv om Davids tempel ble ødelagt allerede i det første århundret etter Kristus. Ledere med store visjoner er ingen ting verdt dersom de ikke er ydmyke overfor oppdragsgiveren. David ble satt på plass av Gud selv da han presenterte sine store planer.
Vi som lever nå, er også en del av kirkehistorien. Vi blir kanskje ikke husket som tempelbyggere eller ordensstiftere, men vi har akkurat den samme utfordringen: Hvis vi ikke er ydmyke overfor vår oppdragsgiver, er våre drømmer og planer lite verdt.
Paulus sier det svært tydelig i 1.korinterbrev: ”Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet”.
Augustin og David var ikke bare store ledere. De hadde ydmykhet, og de hadde kjærlighet til sin Gud og til sine medmennsker. Har vi det, er vi like viktige kirkebyggere som dem. For det viktigste bygningsmaterialet i kirken er ikke stein eller kloke tanker og ord – det er kjærlighet.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Kammerkoret Jubal framføre salmen ”Guds kirkes grunnvoll ene”.
