Tilgi min synd

Gapestokken ble avskaffet for lenge siden. Jeg lurer på hva som får oss til å ønske den tilbake forkledd som TV-underholdning, sier Silje Kivle Andreassen.

Silje Kivle Andreassen
Foto: Nordstrand menighet

Teksten er hentet fra Sal 25,6-16 – Tilgi min synd. Kom i hu din barmhjertighet og dine velgjerninger, Herre; for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, Herre, for din godhets skyld. God og rettvis er Herren; derfor viser han syndere veien.

God morgen!

Det er få mennesker som kjenner oss helt gjennom. Kanskje ingen, egentlig. De fleste av oss har noen rom som ingen andre kjenner. Ikke helt i alle fall. Det trenger ikke bety at vi bevisst holder ting skjuult for andre. Men kanskje er det noen føleleser, en opplevelse, et minne, et sår eller en hemmelig glede som det ikke er så lett for andre å forstå.

Men jeg tror det er én som ser inn i de rommene som vi sjelden eller aldri åpner for andre mennesker. Én ser dit inn, Den Hellige Ånd, Guds nærvær på jorda. Ingen rom i oss er stengt for Ånden, den flyr dit den vil – som en vind. Ånden er i motsetning til mennesker, ikke avhengig av en åpen dør. Skremmende, på en måte. Tenk at noen ser helt inn til mitt innerste, tenk at noen kjenner meg tvers gjennom – kanskje til og med bedre enn jeg kjenner meg selv?

Til og med hvert hårstrå dere har på hodet er talt, sier Jesus. Så mye er vi verdt og så grundig har Gud satt seg inn ihvem vi er – at til og med hårstråene er telt.

Skremmende, men også litt godt, å tenke på at Gud har kjennskap til hele meg. Å bli avlsørt er ofte en pinlig opplevelse, men ikke bare det. En avsløring kan også være utrolig befriende.

I sommer har jeg lest Drageløperen av Khaled Hosseini, og den er det sikkert mange av dere som også har lest eller sett på kino. Hovedpersonen i romanen svikter sitt livs beste og mest trofaste venn, men hans feige oppførsel blir ikke oppdaget.

Sviket vokser seg større og mer alvorlig fordi hovedpersonen stadig må servere nye løgner og onde handlinger for ikke å bli avslørt. Samtidig som han forsøker å beskytte seg selv mot avsløirng, er det nettopp avsløringen han lengter etter mest av alt. Å bli fri fra løgn og bedrag, få sjansen til å be om tilgivelse og – om mulig – å gjøre opp for seg.

Å bli avslørt kan ofte være helt nødvenidg for å kunne ta et oppgjør med dårlige mønstre i eget liv. Men avsløringer som offentlig underholdning har jeg lite tro på.

Gapestokken ble avskaffet for mange hundre år siden. Heldigvis. Jeg undrer meg på hva som får oss til å ønske den tilbake, forkledd som lett underholdning på TV? Kanskje hjelper det oss å døyve egen smerte og tilkortkommenhet?

Kanskje føler vi oss litt mindre mislykket når et par sitter på Ricky Lake-show og kunngjør for hverandre og hele verden at de begge har vært utro. I sammenligning med dette paret virker våre egne problemer ganske små – i alle fall den lille stunden programmet varer.

Offentlige, ydmykende avsløringer har jeg ingen tro på at fører godt med seg.

Men dersom avsløringen skjer av mennesker som betyr noe for deg, som er glad i deg – eller som i det minste vil deg det beste – da tror jeg avsløringen er god. Og på denne måten er det Den hellige Ånd ser inn i oss – og ser alt utildekket.

Den hellige Ånd ser smerten, skammen, sorgen, litenheten – kjærlighetens Ånd ser og flykter ikke. Den bekrefter at dette er oss, den bekrefter at dette er vondt, den trøster, ser og den tilgir. Så deilig at Gud ser hele oss – og elsker oss!

Skriv e-post til Silje Kivle Andreassen

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører ”Jeg er i Herrens hender” bli framført av June Baarøy. Hun har også skrevet denne melodien, mens teksten er skrevet Erling Tobiassen.

Andakt 31.07.08 ved Silje K. Andreassen