Tida er inne. Nå skal ordene bæres fram Det er han som skal gjøre det. Akkurat her, i sin egen hjemby. Byen er liten. Alle kjenner alle. I det han reiser seg og tar i mot bokrullen med begge hender kjenner han hvordan alle øyne er retta mot seg. Det han skal gjøre krever mot og besluttsomhet.
Men tida alene ute i ørkenen, med seg selv og Gud, har gjort han sterk. Han vet allerede hva han skal lese. Stilheten skaper et stort rom rundt han. Han trekker pusten dypt og sier: “Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. “
Han ruller bokrullen sammen og gir den fra seg. Men ennå er han ikke ferdig. De neste ordene brenner i munnen hans. De er sterke og vakre, men også farlige. Det er ord som binder og som aldri mer kan tas tilbake når de først er sagt. Han sier: “I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.”
Det må ha vært ei intens stemning den gangen i synagogen i Nasaret. Hvorfor valgte ikke Jesus noen enklere ord denne dagen, da han for første gang skulle tale til sine egne? Noe mindre risikofyllt?
Nei, Jesus tenkte ikke på sitt eget beste da han valgte sine ord. Hans fortolkning av de gamle skriftene var så provoserende at de samme menneskene som i begynnelsen lytta spent og forventningsfull, blir fiendlige. Det ender med at de prøver å drive han utfor et stup.
Jesus tenkte ikke på sitt eget beste. Han tenkte på alle dem som venta på de gode ordene. På dem som lengta etter at noen skulle løfte vekk byrdene de bar på. Som drømte om å kjenne varme og helbredende hender røre ved en kropp full av smerter. På dem som var så bundet at de ikke engang makta å finne ord for sine ønsker.
Slik gir han stemme til ei hel menneskeslekt som roper til Gud om et nådens år. Og fortsatt bærer han fram det samme budskapet om håp til alle oss som venter på de gode ordene. Nå er tida inne. Nå er det vi som får lov til å gå inn i et nådens år. Ordene er til deg. Du som hører på.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører sangkoret SKRUK med salmen ”Å, for djup i Jesu kjærleik”.
