Som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp møter jeg ofte maktesløshet og sorg. Hos de som erfarer at livsgrunnlaget forsvinner på grunn av endringer i klimaet, hos de som er knuget av fattigdommens knallharde hverdag og hos de som lever i land der statsmakten enten ikke vil eller ikke kan beskytte sine egne innbyggere mot vold og overgrep.
Det kan være en mor som kjemper for sine barn når tørken rammer, en familie som får huset ødelagt i flom eller fortvilelsen når krigshandlinger og overgrep gjør at man må flykte til midlertidige leire eller fjerne slektninger.
Jeg møter det hos ledere i kirker og organisasjoner som ser at de får gjort mindre enn de ønsker fordi ressursene - økonomisk og menneskelig - er knappe, og politiske myndigheter setter for strenge grenser. Jeg møter dem hos alle de som vet hvordan fattige land og menneskers rettigheter i klimatrusselens tidsalder blir oversett av verdens mektige.
Jesus i Getsemane erfarer alt dette. Markus forteller med knappe setninger hvordan Jesus i møte med det han visste skulle komme, gjennomlevde angsten, sorgen og maktesløsheten helt inn til margen av sin sjel. For alle som erfarer maktesløshet og sorg, er fortellingen om Jesus i Getsemane fortellingen som forsikrer at Jesus gjenkjenner og lever med dem i den ytterste nød. ”Min sjel er tynget til døden av sorg”, sier Jesus. Sterkere kan ikke en krise beskrives.
Fortellingen om Jesus i Getsemane ble skrevet ned etter at Jesus har stått opp fra de døde og er gått ut av tiden og inn i Guds herlighet som verdens Herre og Mester. Likevel fastholdes fortellingen om den maktesløse og sorgfylte Jesus. Det gir oss enda større trygghet for Guds tilstedeværelse hos alle dem som bærer de tyngste bører i sine liv. Den oppstandne bærer med seg og kjennes ved den lidende og korsfestedes erfaringer også etter at han har inntatt plassen ved Allmaktens høyre hånd.
Jesus i Getsemane har også et ord til oss som er sammen med mennesker som overmannes av sorg og maktesløshet. Jesus ber ikke sine venner - disiplene - om å ordne opp for seg. I all enkelthet ber Jesus dem om å være sammen med ham og våke og be. Jesus bad om at de måtte ledsage ham inn i smerten og krisen.
Disiplene klarte ikke å våke og be. De sovnet og lot Jesus være helt alene i sorgen. Slik skal ikke vi opptre.
Derfor er Kirkens Nødhjelps viktigste oppgave å ledsage mennesker og våre samarbeidende organisasjoner når situasjonen blir vanskelig og krevende. Vi skal være med dem i krisen, gjennom krisen og være med og dele byrdene slik at de kan få mulighet til et nytt liv. I det norske samfunnet er Kirkens Nødhjelps viktigste oppgave å invitere til å være med og ledsage dem som erfarer klimaendringer, fattigdom og undertrykkelse, alle dem som kan bli preget av maktesløshet og sorg. Ledsage dem, støtte dem og tale deres sak til alle dem som trenger å vite om dem.
