Hopp til innhold

Steg ut fra graven

Han steg ut fra graven. Og etter påskemorgen, er det døden som nå stadig trues av å bli oppslukt av livet. Ryktet om dette har gått gjennom århundrene og har nådd våre ører, sier Tor Singsaas.

Tor Singsaas
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten er hentet fra Apgj. 10, 34 – 41.

Det har gått et rykte gjennom verden siden den første påskemorgen

Døden er ikke det siste. Det er en som er stått opp fra de døde. Døden har gått på sitt første tap. Og det skal bli mange flere.

Hvor kommer dette ryktet fra? Hvem har satt det ut?

Ikke disiplene iallfall. Hadde det vært opp til dem, så hadde hele historien om Jesus Kristus gått i glemmeboka. De var jo helt lamslåtte og i dyp krise da Jesus ble tatt til fange og korsfestet. De låste seg inn på et loft nede i Jerusalem, livende redd for å lide samme skjebne som Jesus.

Evangeliefortellingene forskjønner ikke med en enste bokstav disiplenes rolle. De var ”vettaskremt”, og ville glemme hele fadesen med Jesus. De ville i all stillhet komme seg tilbake til Galilea når de verste tumultene hadde lagt seg, snike seg ut bakgatene, og fortsette der de slapp da de forlot alt, båt og garn og tollbod for å følge ham. Så fikk de bare ta all hånfliren og gapskratten fra gamle arbeidskamerater og naboer når de kom hjem slukøret og nedtrygt.

Men plutselig banket det intenst på døra,- det hemmelige signalet, som bare noen få innvigde visste om. Maria Magdalena og den andre Maria og Johanna stod utenfor med vidåpne øyne. . De trosset alle farer. For de måtte opp til grava for å salve Jesu døde kropp. Og de kom nå med en ufattelig melding; De hadde funnet steinen rullet fra, og grava tom.

Det har forandret alt. Også for oss. Gud har gitt næring til ryktet som har holdt seg i 2000 år, Og det ser ikke ut til at det stopper opp. For Gud vil det annerledes. Døden har ikke siste ord. For Gud er skaper av liv, alltid og uavlatelig. Han blåser livspust inn i vår nese. Han vil ikke at døden og dødskreftene skal oppsluke og tilintetgjøre oss. Han gikk selv inn i døden og sprengte dens makt innenfra.

Han steg ut fra graven. Og etter påskemorgen, er det døden som nå stadig trues av å bli oppslukt av livet. Ryktet om dette har gått gjennom århundrene og har nådd våre ører. Og vi liker å høre det. Vi fatter mot til å kjempe mot dødens krefter i egne liv når vi vet at de kan nedkjempes, fordi Gud er på vår side i denne kampen.

De dødes oppstandelse gjelder for ethvert menneske på jord. Det gikk opp for Peter, fortalt i Apostelens gjerninger kap. 10: Gud gjør ikke forskjell på folk.; Gud reiste ham, Jesus Kristus opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram.” Det må en Gud til for at livet skal seire over døden. Ingen annen kan gjøre noe med det.

Skriv e-post til Tor Singsaas

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen ”Han stod opp før dagen demret”.

Hør andakten 31. mars 2008

Skog