NRK Meny
Normal

Spor etter Gud

Spor etter Gud kan vi ane når vi ser at mennesker er gode og viser hverandre tillit. Da er det som om Gud selv stryker sine følsomme hender over våre liv, sier Tor Singsaas.

Biskop Tor Singsaas
Foto: Helge helgheim / NRK

Vi har nettopp vært igjennom årets lengste natt. Og dagen er heller ikke skikkelig lys. Lyset er så tynt så tynt, og mørket så stort, så stort. Det er omtrent sånn at vi lurer på om sola vil snu, som vi sier, - eller at alt bare blir mørkere og mørkere nå. Vi er heldige som vet at så ikke skjer, - ” selvsagt gjør den det ”, sier vi. Men før ofret menneskene til høyere makter fordi de var redde for at nettopp så kunne skje?

Det er spor etter den usynlige Gud vi kan fornemme i skaperverket, og mellom oss mennesker, bare vi gir oss selv lov til å tenke slik. ”Det der er en avglans av Gud, - nå så vi et glimt etter ham.” Slik kan vi tenke når en tidlig kveldshimmel farges rød i vest, eller når morgenen er sen som nå, - og vi fornemmer en stripe av lys over himmelen i øst. Et gjenskinn av Gud.

Spor etter Gud kan vi og ane når vi ser at mennesker er gode og viser hverandre tillit, er barmhjertige og møter hverandre med åpenhet. Da er det som om Gud selv stryker sine følsomme hender over våre liv.

Han leter seg fram til oss med sin nåde, som Gud lar et medmenneske strekke oss. Noen må fortelle oss slikt i mørketida, slik jeg gjør nå, - gjøre oppmerksom på lysstrimene i livet.

Profeten Jesaja slår an tonen i det 12. kap.:
Syng for Herren, for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden! Rop av fryd og jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt i blant dere.

Guds største storverk er mennesket. Vi er under over alle undre, skapt som vi er i Guds bilde. Han har lagt igjen mye av seg selv i oss. Alle har vi i oss et avtrykk av Gud, et spor etter Gud i oss. Dette merker vi særlig når vi møter hverandre ansikt til ansikt. Det hviler en hellighet over mennesket.

Og Gud lengter etter oss. Når vi lengter etter ham, så er det egentlig et tegn på hans lengsel etter oss. Det er som spebarnet som intuitivt kjenner igjen luktene etter sin egen mor, og som så søker inn til henne. Vi søker ham.

Lengselen og kjærligheten er det Gud som har lagt igjen etter seg i oss, og som han har knyttet seg til oss med uløselig bånd. Derfor kom han julenatt. Barnet kom som forandrer alt på jorden.

Han kunne ikke lenger være alene i sin himmel. Han må være nær oss. Han kom som en av oss. Jesus Kristus deler liv og skjebne med oss. Og nettopp det forandrer alt. Gud er nær oss i alt, i liv som i død.

Dette fortelles oss på det mørkeste i mørketida at lyset er tent over jorden. Det lysner alt i øst.

Skriv e-post til Tor Singsaas

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Hildegunn Rise / Vozkresenije med "Den fattige Gud".

Andakt 22.12.08 ved Tor Singsaas