Teksten er fra Salme 138.
Vi fortsetter reisa vår. I dag oppholder vi oss i byen. Det har vært en lang dag med mange inntrykk og opplevelser. Føttene verker etter mye trasking gatelangs, og hodet er fullt av lyder og støy. Nå er jeg på vei tilbake til hotellet, og ser fram til en rolig kveld. Underveis passerer jeg ei kirke. Døra står åpen, og det høres en svak lyd av salmesang innenfra. Jeg stopper opp, blir dratt mot den åpne døra, og lister meg inn.
Jeg setter meg ned på en av de bakerste benkene. Det er godt å stenge ute støyen fra gata, og komme til en oase av stillhet og ro. I stillheten kommer ettertanken. Jeg blir fanget av ordene i salmen. Selv om de er gammeldagse, så snakker de sant om menneskelivet – om livet mitt. Tenk at denne salmen er skrevet i 1681 – og den er fortsatt like aktuell.
Presten kommer fram og leser fra en salme som er enda mye eldre. Salme 138 – en Davids-salme:
”Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg kaster meg ned for ditt hellige tempel og priser deg for din miskunn og trofasthet. Den dagen jeg ropte, svarte du meg. Du ga meg mot og kraft i sjelen. Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live…”
Det slår meg at de to gamle salmedikterne snakker om det samme. Både Thomas Kingo og Kong David opplevde at livet var ei salig blanding av gleder og sorger. De kunne latt sorgene og bekymringene få all plassen.
Men de hadde en Gledens kilde for livet sitt. ”Du ga meg mot og kraft i sjelen”, sier Kong David. Mot og kraft til å gå videre, og til å glede seg over livet. Han takker sin Skaper for det. Mens hans danske kollega trøster seg med at ”himlen alene for sorgen er kvitt!”
- Sånn er det, tenker jeg på veien ut av kirken. De gamle salmedikterne snakker sant om livet. Det består både av sorger og gleder. Jeg kan ikke forvente bare gode dager. Jeg må heller takke Gud for de gode dagene.
Hun sa det så treffende, ei mor som mistet dattera si på 21 år for noen år siden – derfor vet hun hva hun snakker om. Hun sa det så presist:
”Livet består av øyeblikk. Vi må ta vare på de gode øyeblikkene, og glede oss over dem – ikke vente til alt er bare godt!”
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Kari Bremnes synge Thomas Kingos salme ”Sorgen og gleden”.
