Så kommer hverdagen. De andre går videre som før. Men for den som bor i Sorgens rom, er det vanskelig å komme i gang igjen med livet. Ei lang og slitsom vandring ligger foran. Noen vil gå til gravstedet hver dag, andre går tur i marka, man ser på bilder, rydder vekk tingene, blir kanskje med i ei sorggruppe. Alt sammen er tungt arbeid.
- Kor det går, har du begynt å jobbe igjen? ble hun spurt - ei kvinne i 30-årene som var blitt enke.
- Ja, sa hun, jeg jobber, jeg holder på med sorgarbeid!
Det er et godt ord: Sorgarbeid. For det er hardt arbeid. Det må gjøres av den enkelte – det kan ikke settes bort til et firma. Det finnes heller ingen oppskrift på sånt arbeid - hver enkelt må finne sin egen vei. Og gå i sitt eget tempo. Det bør ikke utsettes, til det passer bedre - for da kan det fort bli noe annet. Sorg er jo ingen sykdom, men det kan bli det.
Når jeg hører ulike fortellinger om sorg, så slår det meg at dette landskapet fortoner seg ganske likt, selv om de ytre omstendighetene er forskjellige. Derfor kan vi kjenne igjen mange ting når vi deler våre sorghistorier med hverandre. Det er som med fjellvettreglene - det kan være lurt å lytte til erfarne medvandrere. Og kanskje treffer vi noen gode hjelpere underveis, som Askeladden i eventyret.
Nå skal vi lytte til en erfaren salmedikter som kjenner dette landskapet fra innsiden. La ordene fra Svein Ellingsen være veivisere i sorgens landskap:
Nå åpner Savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
Du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
Er Gud deg nær og rekker deg sin fred.
Du snur ditt ansikt og må se tilbake –
Ti tusen ganger skjer det, om igjen.
Du går allikevel i livets retning
Når du lar sorgen bli din følgesvenn.
Din fot blir ledet over gåters avgrunn,
Og i din uro får du eie fred.
Litt efter litt, igjennom savnets smerte,
Må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager
Der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
Og fyller alt med nærvær og med fred.”
Den samme Kristus sier til alle oss som driver med sorgarbeid, og som opplever at sorgen bølger fram og tilbake – stille og svakt noen ganger, og i neste øyeblikk heftig og voldsomt, så sier han til oss:
”Salige er de som sørger, for de skal trøstes!” (Matt.5,4.)
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Iver Kleive og Knut Reiersrud framføre salmetonen ”Kirken den er et gammelt hus”.
