NRK Meny
Normal

Se på himmelens fugler

Himmelens fugler har de lært meg noe om mitt livsløp og min avreise: En dag må jeg forlate de hjemlige egner og dra mot det ukjente, slik alle før meg har gjort, sier Karsten Isachsen.

Karsten Isachsen.
Foto: Seminarpartner

Løvsangeren finnes overalt i Sør-Norge, den er trolig den mest utbredte fuglearten i landet vårt.

Hver sommer fødes talløse nye kull løvsangere, noen av dem kommer til verden i løvverket rundt småbrukene her i Hallingdal.
Hele sommeren igjennom lever en slik løvsanger i småskogen rundt
husene og tunet der hvor den er født. Den finner føde ved å smyge seg omkring i løvverket hvor den spiser sommerens insekter. 

Her er den lykkelig må vi tro, og noe annet liv vet den ikke om.
Her vokser den opp og blir stor. Skjønt stor, - en voksen løvsanger veier bare ti til tolv gram.

Ute i september samler løvsangerne seg i flokker og flyr sørover. De flyr om natten. De forlater nå alt som er kjent og kjært og drar mot fullstendig ukjente egner. Mange av dem har fast vintertilhold i det sørlige Afrika. 

Når de unge løvsangerne kommer dit etter sin lange reise, så har de aldri vært der før. 

I Sør-Afrika er de i en helt annen verden, i en annen varme, de spiser annen mat. Om natten er det en annerledes stjernehimmel over deres hoder, de er under Sydkorset. 

Juli tilbringes i Norden, januar under Afrikas sol. De høster det beste fra to verdener.

Fortellingen om tidene i en løvsangers år synes jeg er en vakker illustrasjon på hva livet og døden er. Det er utrolig at en liten fuglekropp på noen få gram kan legge ut på den lange, slitsomme, farefulle ferden mot det ukjente.

Den vet jo ingenting om reisens lengde og mål, at den skal fly halve jorda rundt. Den vet bare noe om riktig retning. Og den vet at nå er timen kommet, og nå må den dra.

Forlenger trekkfuglene dagene i de hjemlige egner, venter frost og kulde og fortapelse. Håpet ligger i å stige opp i ukjente luftlag og høyt der oppe vende seg mot sør, og så fly! 

I en flykropp på ti til tolv gram finnes det altså energi og evne til å reise på egne vinger til landet langt sør for Middelhavet. 

Løvsangeren vet lite når reisen begynner. Men noe innerst i fuglen aner at livet her hvor jeg er snart blir umulig:
Jeg må derfor søke en fremtid under andre stjerner.

Jesus sier i Bergprekenen: ”Se på himmelens fugler.»

Jeg har sett på himmelens fugler. Dette har de lært meg i møte med mitt livsløp og min avreise: En dag må jeg forlate de hjemlige egner og dra mot det ukjente, slik alle før meg har gjort.

Men kanskje det finnes en fremtid under andre stjerner som venter på meg og alle oss som har valgt å følge Jesus i liv og i død?

Skriv e-post til Karsten Isachsen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi høyrer Lars Lillo-Stenberg syngje ”Alle fugler”.

Høyr andakten 18. mai.