Langs den veien vi pleier å gå tur, står det et gammelt eiketre med en stamme så tykk at armene mine ikke engang rekker halvveis rundt det. Gjennom årenes løp har det vokst ut mange grener på dette treet.
Nå i vinterhalvåret er grenene bladløse og nakne slik at eika framstår vakker i sin sårbarhet. Om våren og sommeren strutter det av frodig livsglede, før høstbladene igjen vitner om at alt har en ende.
Uansett årstid blir jeg aldri lei av å betrakte grenene som gjennom årenes løp har strukket seg ut fra stammen. Det har slått meg at denne eika kanskje er et godt symbol på det å være menneske. Vi er også sammensatte med ulike grener som kan vokse vilt i alle retninger. Allikevel utgjør alle våre forgreninger en helhet.
Forfatteren Jan Kjærstad`s romanfigur Jonas Wergeland ville gjerne være et tre med mange grener; ”De fleste mennesker strever etter å bli rene og ranke,bli en søyle,en stang,noe man kan henge et flagg i”, skriver han og fortsetter: ”Men Jonas ville bli et tre. Han gikk ofte rundt og studerte de ulike norske trær. Da han sto på høyden av sin berømmelse, planla han halvt i alvor en selvbiografi som skulle få tittelen: ”Mitt liv som eik”.
Å leve godt med alle våre forgreninger handler om å erkjenne at dette er meg. Sånn er jeg. På godt og på vondt. Med mine gode sider og mine vrangsider. Ikke late som vi er mer perfekte eller annerledes enn vi er. Det vi gjemmer bort eller fortrenger kan gjøre noe ukontrollert med oss. Men når vi innrømmer og vedstår oss våre svakheter, kan vi leve med dem og få dem tilgitt.
Et godt liv er et liv hvor også vrangsidene erkjennes. Og når jeg slipper masken og dropper den fine fasaden, slipper jeg å ødelegge livet ved å late som om jeg er mer perfekt enn jeg er.
Det var jo derfor Gud ble menneske og kom til jorden i julehøytiden. For at vi med alle våre forgreninger får stå oppreist og være akseptert og godtatt sånn som vi er. Advent minner om at Gud kom til alle slags mennesker med budskapet om oppreisning, tilgivelse, verdighet og framtidshåp for både tid og evighet.
Salmisten i Det Gamle Testamentet som også visste om sine både gode og negative forgreninger sier; ”Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa; ”Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren”. Og du tok bort min syndeskyld”. (Salme 32,5).
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "O Jesus, du som fyller alt i alle" med Elias Akselsen - en sang av Åge Samuelsens.
