Apg 2,1-13 - De ble alle fylt av Den hellige ånd
God morgen.Vi har kommet til pinse. Denne tredje av kirkens store høytider, og på mange måter den mest anonyme. For hvorfor feirer vi egentlig pinse? Teksten i dag er det sammen for pinsen som juleevangeliet er for julen og lidelseshistorien og påskeevangeliet er for påsken. Den er å finne i Apostlenes Gjerninger i det andre kapittel.
”Hva er dette for noe”, spurte folk. Dette hadde de ikke sett før. Fra å være ulike folkegrupper med ulike språk, kulturer og tradisjoner, fikk de plutselig opplevelsen av å tilhøre et fellesskap som gikk på tvers av alt dette. Det var som om grensene ble borte. Det som skilte folk fra folk var ikke der. Verden fikk plutselig et nytt språk som alle skjønte.
Min sterkeste opplevelse av det nye språket hadde jeg i en kirke i byen Mangarano på Madagaskar for 16 år siden. En fullsatt kirke ventet på en hilsen fra to nordmenn som var på besøk. Jeg kan ikke gassisk, og de kunne ikke norsk. En tidligere misjonær sto klar for å oversette. Man hva skulle jeg si?
Det kom noen høflige fraser med takk for gjestfrihet. Men opplevelsen av å tilhøre det samme fellesskapet, nemlig den verdensvide kirke, lot seg ikke formidle særlig godt på denne måten. Smilene, kjærligheten, respekten….jeg valgte å spille et musikkstykke.
Jeg klatret opp en stige til det lille trø-orgelet, og spilte den salmen som bedre enn noe annen formidler fellesskapet vi fikk del i den aller første pinsedagen: nemlig Ronald Fangens salme Guds menighet er jordens største under. Min hilsen til menigheten ble musikk, og selv om teksten ble oversatt til deres eget språk etterpå, forstod de fleste hva jeg mente uten ord.
For det at vi på tross av alt er forskjellig på det ytre plan kan tilhøre samme fellesskap er ikke noe annet enn et under. Et under på lik linje med det som skjedde den første pinsedagen i Jerusalem.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Rune Larsen synge Ronald Fangens salme ”Guds menighet” sammen med Bergen Jubilee Singers.
