Teksten er hentet fra 1. brev til Tess. 5, 15-21.
I dette brevet taler Paulus om de siste ting og tider. Brevets anliggende er at kjærligheten må få slippe til blant de troende. Hele brevet er preget av omsorg og sjelesorg for de kristne i Tessalonika.
Herrens dag kommer, det gjelder at alle de troende i menigheten er åndelig våkne.
Og nå leser vi fra vers 15: Se til at ingen gjengjelder ondt med ondt mot noen, men jag alltid etter det som er godt, både for dere selv og for alle!
Gled dere alltid, be uten opphold, takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus. Utslokk ikke Ånden! Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!
Er det ikke naturlig å gjengjelde ondt med ondt? Skal ikke de slemme ha straff?
Nå skal du få igjen fordi du var så ekkel mot meg i fjor! Hverdagens små kriger, vi kjenner dem alle sammen. Noen mennesker lever alle sine dager i en vond trekant som heter: Forventninger, skuffelser og bebreidelser.
Jeg har forventninger til dagene og menneskene. Jeg synes selv mine forventninger er rimelige. Men igjen og igjen blir jeg skuffet over menneskene. Over mine barn og mine svigerbarn og mine barnebarn. Jeg blir skuffet over min arbeidsgiver og mine venner.
Og så sitter jeg igjen med bebreidelser. Jeg er full av bebreidelser. Fordi forventningene var store og gode, ble skuffelsene mange.
Jeg har lært meg en viktig kunst i livet: Jeg blir ikke skuffet lenger når forventningene brister. Og jeg bebreider ikke folk heller.
Når forventningene mine ikke blir innfridd, justerer jeg forventningene. Jeg forandrer forventningene mine. Og da blir jeg ikke lenger skuffet, og har ikke behov for å bebreide.
Og det går forbausende fort. Å hver dag justere på forventninger og være villig til å forandre dem, er blitt min levemåte.
Jeg blir ikke lenger så ofte skuffet over mennesker, for jeg har forstått og akseptert at de aller fleste mennesker jeg i dag skal møte, har ikke tenkt å bruke noe som helst av sin tid og sine krefter på å gjøre min dag bedre.
Fordi jeg har skjønt og akseptert dette, har jeg et avslappet forhold til mine egne skuffede forventninger. De kjører meg ikke lenger inn i skuffelser og bebreidelser.
Gled dere alltid, sier Paulus. Takk under alle forhold!
En svensk biskop formulerte en bønn på sitt siste sykeleie. Han sa: ”Gud, jag tackar dej för allt, men mest för lidandet.”
Det betyr ikke at han var glad for lidelsene i sitt liv, da de var på det verste. Men i ettertid så han at han lærte noe på livets Stillehavsbunn som man ikke lærer på de solfylte bølger.
Utslokk ikke ånden, sier Paulus. Vær et åndsmenneske så lenge du lever! Vær åndsbevisst!
Hvilken ånd bor det i deg? Det kan du selv bestemme. Guds rike er inne i oss. Det er om å gjøre for et menneske å bygge en landingsstripe for Guds hellige ånd i sitt indre landskap.
Til slutt i dag et ord til ungdommen: Prøv alle ting, hold fast på det som er godt.
Prøvelysten er større enn noen gang, og prøveviljen og prøveevnen. Dessertungdommene rundt oss nekter seg ingen ting.
Vi gamle rister på hodet, som gamle alltid har gjort. Jeg tror det er ren misunnelse. Drivhusplanter som misunner markblomstene ute på det frie land.
Nei, unge mennesker, prøv alle ting! Uforferdet og modig. Men hold fast på det som er godt, ikke på det som er ondt. Narkotika er ondt.
La oss be: Kjære Gud, lær meg å skille klinten fra hveten, og beholde hveten.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Hildegunn Saunes Botnen synge ”Ånd fra himlen”.
