Overførsel

– Å kunne dele med noen det rike livet som et presteliv er, var en stor glede, sier Hilde Sanden i ukas siste morgenandakt.

Kirke
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

Hun gikk til sitt vante arbeid i mange år. Hun var godt likt og trivdes selv. Ansvaret økte med årene. Etter nesten 30 år kalte Gud henne til å bryte opp. Han utfordret henne til heltidstjeneste som prest. Etter lang overveielse – med bevende skritt - begynte hun på et prestestudium.

Denne våren kom hun til huset mitt. Det var tid for menighetspraksis. Hun skulle kjenne på kroppen hva det kunne bety å fungere som prest i hverdag og helg. Siden hun skulle bo hos meg kunne hun lett fotfølge meg.

Det ble spennende uker! Å kunne dele med noen det rike livet som et presteliv er, var en stor glede. To dager er aldri like. Utfordringene er mangfoldige. Mennesker i alle slags livssituasjoner får vi møte. Vi får være del av en menighet med alt som rører seg og lever der. Jeg skjønte at studenten trivdes. Hun våget å ta kontakt med mennesker som var fremmede for henne, og hun ble tatt imot med åpne armer av menigheten. Det ble i grunnen kjærlighet ved første blikk mellom dem og henne. Det var fantastisk å være vitne til.

Sent på kvelden reflekterte vi over dagen. Hun var aldri redd for å fortelle hva hun la merke til, hva som overrasket og hva som utfordret. Etter hvert ble det naturlig for meg å ta henne dypere og dypere inn i hva et liv som prest kan romme. Jeg delte av min egen erfaring, både av godt og smertefullt. Gudserfaringene lå implisitt i alt, fordi alt som handler om livet også handler om vår Gudsrelasjon. Jeg kjente det inn til margen: ”Om jeg dør nå, har jeg fått overføre noe av det viktigste Gud har vist meg gjennom livet.” Det var som å investere en skatt i henne og håpe at avkastningen kunne bli stor når den en dag skal tas ut igjen sammen med hennes egne erfaringer når tjenesten hennes for alvor tar til.

Det var noe av det samme Paulus gjorde i forhold til den unge Timoteus. Paulus lærte ham opp for å føre troen på Gud og tjenesten videre. Det var en nokså bratt læringskurve Timoteus fikk i et samfunn som på den tid forfulgte de kristne blodig og brutalt. ”Du har fulgt meg i lære og livsførsel”, sier Paulus til unggutten, du har fulgt meg i ”tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, i forfølgelser og lidelser.” Fordelen med å ha fulgt ham så tett, er denne: ”Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.” Det var viktig læring for Timoteus. Uansett hvor mørkt det kunne bli, ville ikke Gud forsvinne.

”Alt du har fått av Gud, del det med deg, så det ikke går i graven med deg!” har jeg lært av en klok kvinne. ”Det er ikke ditt det du har fått, du har fått det for at det skal bli igjen på jorden i nye som bærer det videre!” Jeg kjenner at dette blir viktige og viktigere jo eldre jeg blir.