God morgen. I dag skal det handle mest om 17. mai. I dag er det tid for å finne frem flagg. Men først har jeg lyst til å dele med dere gleden over at jeg har blitt betydelig sterkere i armene mine. Jeg tror det kan ha med flaggheising å gjøre.
Jeg bor i en skikkelig gammeldags ærverdig prestegård fra 1771. Den ligger på bygdas høyeste punkt, dvs nøyaktig på det høyeste punktet står det en gedigen flaggstang med et king size flagg. Å ha en sånn sentralt plassert flaggstang gir forpliktelser. Så jeg har flagget 1. påskedag, konas bursdag, 1. mai, 8. mai og er klar til å heise flagget Kristi Himmelfartsdag, 1. pinsedag og i tillegg et par konfirmasjonssøndager.
Man blir sterk av å bo i prestegård og ha ansvar for å betjene en flaggstang. Faren for flaggskulder er betydelig større enn musearm nå i mai. Dagen jeg er i selskap med flest er definitivt 17. mai. Da skal ingen stang stå tom. Da blir alle flagg hentet frem for å vaie i rødt, hvitt og blått.
Jeg er glad i flagget. Jeg er stolt av flagget. Jeg er stolt av landet mitt, av demokratiet, når det reiser seg for likeverd, rettferdighet og gjestfrihet.
Her er det rike muligheter for å tenke vekst, det vet jeg. Når jeg er utenlands og ser noen med et norsk flagg på sekken sin, så blir jeg litt sånn varm i hjertet. Jeg tenker at vi har noe felles. Vi er begge norske. Vi kommer fra samme land. Er nesten for søsken å regne. Jeg tror det har med tilhørighet å gjøre. Man trenger ikke å si noe. Man bare vet at man på en måte er i ”slekt.”
Jeg synes det er fint at de som designet det norske flagget lagde et kors rett igjennom det. Historien sier at det var grunnleggende viktig for dem. Korset er kristendommens merke. Og korset går gjennom flagget mitt. Jeg er også glad i korset. Jeg er stolt av det. Stolt av kristendommen når den står opp for likeverd, rettferdighet og nestekjærlighet. Rike vekstmuligheter også her.
Når jeg ser noen med et kors i halsen sin, så blir jeg litt sånn varm i hjertet. Jeg tenker at vi har noe felles. Vi er begge kristne. Omtrent søsken. Det tror jeg også har med tilhørighet å gjøre. Tilhørighet og fellesskap. Man trenger ikke å si noe. Man bare vet at man på en måte er i ”slekt.”
I dag er det tid for å finne frem flagg. Og jeg vil ønske deg en så god 17. mai som mulig.
