Dette var som et lite samfunn i seg selv: Det var vi barna, foreldra våre og farmor og farfar som bodde på samme tun. Når vi kom heim fra skolen var det som oftest to ting vi gjorde. Først inn med skolesekken i gangen. Så det obligatoriske ropet: Moooor! Det var aldri noen spesiell grunn til at vi ropte på mor, det var bare for sikkerhets skyld, for å konstatere at hun var der. Og mor var stort sett heime, så når vi hørte at hun var der, gikk leiken sin gang videre.
Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har vokst opp i en trygg heim. Og det er jo nettopp det en heim skal være også, den skal være den trygge rammen rundt de som lever der. Vi blir syke både innvendig og utvendig hvis vi ikke lenger kan føle trygghet i vår egen heim. Derfor gjør det sterkt inntrykk når vi hører fortellinger om at dette blir rokket ved.
Noen ganger hører vi historier der noen står fram og forteller at de ble ranet i sitt eget hjem. Vi krymper oss, og føler forferdet med. For ille må det være å bli ranet på gata en mørk høstkveld. Men verre er det når noen våger å trenge seg i den mest intime arenaen. Andre ganger står noen fram og forteller om vold og overgrep i sin egen heim. Eller at maktpersoner i ly av husets fire vegger gjorde heimen til en arena for den største utrygghet.
Når dette noen ganger bringes til overflaten, ja, da krymper vi oss. ”My home is my castle,” sier engelskmennene. Min heim er min borg. Vi kjenner oss igjen i det. Heimen er selve symbolet på trygghet, også i den norske kulturen.
Ordet for dagen i dag handler om å bo i en trygg heim. Når profeten Jesaja deler sin framtidsprofeti med oss, da brukes heimen som bilde. ”Mitt folk skal bu i eit fredeleg land, i trygge heimar, der dei sorglaust kan kvila” (Jes 32,15-20). En gang skal all sorg og sut ryddes av veien en gang for alle. Og når han som har all makt i si hand drar opp framtidsvisjonene og lager et bilde for oss av den nye himmel og den nye jord, ja, da brukes den trygge heimen som det selvsagte bilde.
Kanskje kan vi la ordet for dagen i dag være spesielt tilegna enhver som ikke opplever å ha en trygg heim? I dag settes ord på den sorga. Og melder til deg: Du er sett. For han som styrer for alt vil ha trygghet for alle sine skapninger. Så kan ordet også være et ord for takknemlighet for alle som har opplevd og opplever den trygge heimen. Og bak oss alle står han som lot Jesus Kristus lide og dø for oss.
