Hun bare elsket den låta! Og når den ble spilt i radio hadde hun ikke sjanse til å sitte i ro. Godfoten begynte umiddelbart å trå takten, hun kjente rytmen ta tak i sjela, og om hun var alene, eller utenfor synsvidden til andre mennesker, heiv hun seg rundt og danset som en gal. Tre fantastiske minutter uten tanke for noen annet enn dette, å danse! Hvilken rytme! Hvilken stemme! Hvilken fantastisk låt!
Det var en energiboost av de helt vidunderlige! Den fylte kroppen med en letthet hun hadde glemt at hun kunne komme i nærheten av, blåste vekk tungsinnet, og skjøv bekymringene ut av tanken. Hun følte seg som en tenåring igjen. Full av forventninger til hva som kunne skjer i løpet av dagen! Fri fra alle erfaringer som gjorde at enhver forventningsfull tanke raskt ble avvist med begrunnelsen: Det pleier ikke gå bra.
Hun takket Gud for musikken! Og i samme slengen passet hun på å takke for alt annet i livet som var fint: Barna, venninnene, noen kollegaer hun satte høyt, at hun var frisk, at det snart er jul, at hun snart kunne ta seg en god, varm dusj, at hun hadde sovet i en varm seng i natt, at det er fred i landet.
Listen ble lang. Hun kjente: Det er mye å takke for. Det er mye å glede seg over. Ikke minst dette: at hun igjen kunne bli ordentlig glad! Det var lenge siden, for uro og lengsel lå ofte som en dyp undertone i livet hennes, og farget alle timer i døgnet grå.
Så ofte hun hadde lengtet etter å være glad! Så sterkt savnet etter glede hadde vært. Og nå var den der igjen. Den gjennomgripende gleden. Hun ønsket hun kunne gi den videre. Hun ønsket hun kunne få beholde den. Hun takket Gud igjen, og ba; Hjelp meg å se alt jeg har å takke for, for da blir jeg så glad! Takk for ditt nådige nærvær i mitt liv, og takk for at du er gledens kilde, en glede alle kan få del i.
For engelen julenatten sang: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket.
Kari Mangerud Alvsvåg
Prost i Sapsborg prosti
Musikk: St.francis Choir og Lauryn Hill - "Joyful, Joyful" (over) Ode to Joy
