Nå skal jeg leke profet. Jeg profeterer at om ca 2 uker vil ganske mange av oss begynne å ta tak i livet vårt for å bli bedre utgaver av oss selv. Vi kommer til å bestemme oss for å bli tynnere, snillere, flinkere. Og så vil det være veldig varierende i hvilken grad vi får det til.
Men hvordan skjer det egentlig? Hvordan kan vi bli de beste utgavene av oss selv?
I antikken tenkte man at dette skjedde gjennom kamp mot oss selv. Ved å ta oss i nakken og kjempe mot lystene våre, dessertene og fjernkontrollene. Aristoteles lærte oss om dydene. Dette fine som vi vet vi burde strekke oss mot.
I dag har vi fortsatt denne måten å tenke på, for eksempel i det vi kaller selvhjelpslitteratur eller klikkvennlig journalistikk som: "Sånn blir du kvitt magefettet", "Sånn blir du mer effektiv", "Sånn unngår du å kaste bort tid på unødvendige artikler".
Samtidig har vi en helt motsatt måte å tenke på som også er utbredt. Døtrene mine ser på en type filmer jeg skjønner ikke er laget for meg: Barbie-filmer, hestefilmer og sånn. Jeg har sagt til dem at når de ser på sånt må de ikke sitte med hodet for bøyd til siden; "for da kan hjernen renne ut". Så nå har det blitt et uttrykk hjemme hos oss: "Pappa, nå ser vi på sånn film der vi må holde hodet rett".
Budskapet i mange sånne filmer er omtrent som følger: "Du må være tro mot deg selv". "Du har sannheten i deg". "Følg drømmene dine!" "Bare lytt til hjertet ditt!" Det er jo ikke til å unngå å se at det her er to ganske forskjellige budskap:
Antikkens: Ta deg i nakken. Slåss mot deg selv! Dypest sett slåss mot det du har i hjertet. Og Hollywoods: Lytt til deg selv, følg hjertet ditt.
Så hvem har rett? Hva bør vi gjøre for å bli de vi ønsker?
Bibelen foreslår en annen vei. Den sier nei kampen er ikke verken mot alt vi har hjertet eller at vi skal følge alt vi har i hjertet.
Kampen står faktisk heller nettopp i hjertet selv.
For ja livet vårt blir sånn som hjertet vårt er. Men hjertet kan være både godt og egoistisk. Det dras alltid mot det vi elsker mest. Jesus sa det sånn: der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
(Matt 6,21)
Så la oss se nærmere på våre egne hjerter, ikke bare slåss mot. Og ikke bare følge blindt. For vi blir det vi elsker. Så det viktigste spørsmålet er altså ikke hvor tynn eller flink du kan bli. Men hva du elsker mest? Hvem som vinner i hjertet ditt.
Andreas Hegertun
Pastor i Filadelfiakirken i Oslo
Musikk: Pust – "I et lite hus"
