Det siste året har jeg lest og hørt med særlig interesse på alt Per Fugelli har skrevet og sagt. Legen som selv ble dødssyk, og valgte å være åpen om sin situasjon, har berørt mange mennesker i vårt tid.
Enkelte ord fra Per Fugelli har fungert for meg som rene skriftsteder fra Bibelen. De inneholder konsentrert klokskap og hjelp i hverdagen. Han har for eksempel sagt: Det er tre viktige vitaminbomber i livet: Verdighet. Handlingsrom i eget liv. Og: Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på.
Det er godt der et menneske eier verdighet. Det er ikke det samme som stolthet. Et menneske som mislykkes kan fortsatt ha stor verdighet. Jeg tenker ikke at et mennesker er verdig fordi det er viktig og betydelig og berømt.
Jeg har vært prest i ti år i en fjellbygd. Den fineste verdighet hos mennesker har jeg ofte funnet hos folk som lever et enkelt liv. Det er ikke de store ord som kjennetegner dem, men en stille varme.
Det andre stikkordet til Per Fugelli er handlingsrom. Noen mennesker trives med et begrenset handlingsrom. Da har de oversikt, og vet at et lite budsjett holder. Andre trives bare når handlingsrommet er stort og mulighetene er mange. Jeg synes ethvert menneske skal kjenne seg selv så godt at jeg vet hvilket handlingsrom som er naturlig for meg, for å leve et godt liv.
Selv kjøpte jeg for førti år siden en fjellgard i Hallingdal, et enkelt lite bruk med seterstrekninger langt innover Hardangervidda. Det har gitt meg handlingsrom for å bygge, dyrke og lage veier som har tatt meg til et godt liv.
For det tredje sier Per Fugelli; Ta vare på den flokken du tilhører. Lykkelig er det mennesket som hører til. Den flokken kan du finne i barndommen og ta vare på resten av livet. For mange er familien den viktigste flokken de tilhører. Det kan være kollegaer, naboer, mennesker som deler mine interesser i hverdag og fritid.
De eneste som har det vondt i dette perspektivet er de som ikke tilhører noen flokk i det hele tatt. Jeg vil ta vare på min flokk, og jeg vil at min flokk skal ta vare på meg, se meg, snakke med meg og være ekte nysgjerrig på hvordan jeg har det.
Noe av det vakreste som står om Jesus i hans siste timer er dette: Likesom han elsket sine egne, så elsket han dem helt til det siste. En slik ømhet kan gjøre livet levelig, også når de vonde dagene kommer.
Karsten Isachsen
Musikk: Henning Kvitnes - "Harde tider"
