Men, har du fyr?
Har du fyr, som i et fyr, ei fyrlykt? Ei lykt? Noe å navigere etter, noe å justere kursen etter, noe å søke havn etter, eller lykter som lyser opp veien? Mange er historiene langs kysten om liv som er berga av fyret. Og om lettelsen når de kjente igjen signalet fra det bestemte fyret som fortalte at nå er det ikke langt igjen, snart heime nå. Men som også viser veien bort og ut.
Musikeren Ola Bremnes har skrevet en sang som heter akkurat det: Har du fyr? Har du løkte langs din vei?
Jeg måtte bare tenke på denne sangen da jeg leste dagens tekst, fra Peters andre brev:
“Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.”
For dette kan vi kanskje tenke som fyrlys, eller som lykter å navigere etter i livet? Jeg ser det nesten for meg som ei veistrekning, med lyktene satt opp bortover. Og at når denne vandringa etter veien, lyses opp meir og meir – så blir det en livsvei utav det.
En troens livsvei, med dette naturlige ønsket om å leve rett, forhåpentligvis fører til større innsikt - de fleste av oss kjenner oss vel noe klokere med åra, etter hvert som erfaringene setter seg. Og at innsikten føyer seg sammen med selvbeherskelse. Det er en kunst som gjerne må erverves, det å beherske seg. Og her kommer kanskje utholdenheta inn som et kjærkomment lyspunkt langs veien.
Så snakker vi ikke så gjerne om gudsfrykt på en positiv måte i vår tid, men ei gudsfrykt som kommer fra utholdenheta, og som føyes sammen med søskenkjærlighet, blir et uttrykk for sammenhengen mellom det å elske Gud og sin neste. Kjærlighet til alle er den siste lykta. Dit går veien, dit ledes vi fram.
Har du fyr? Har du løkte langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket og lose deg ut og frem. Som tar deg bort og hjemmefra men også tar deg hjem. Men også tar deg hjem.
Fortsatt god vandring i fastetida – mot Jerusalem!
Siv Limstrand