"Spør etter veiene til det gode!"
Utfordringa kommer ikke fra en filosof, ikke fra en biolog, ikke fra en politiker, selv om det kunne ha vært tilfelle. Nei, utfordringa kommer fra en profet i Bibelen:
"Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode!" Å, det høres så klokt ut, så godt ut! Er det ikke det vi vil; å finne veien til det gode i livet: den gode samtalen, det gode fellesskapet, den gode jobben.
"Spør etter veien til det gode" Det er ikke et dårlig utgangspunkt for et liv.
I et halvt år har jeg fått lov til å spørre meg dette spørsmålet på en ny måte. Grunnen er at jeg har gått med gipset fot og hendene bundet til to krykker i noen måneder. Fra å være toppturentusiast, trimjogger, syklist til jobben og aktiv hundeeier, ble jeg i løpet av noen minutter redusert til en sofasliter. Ikke bare det, legene kom ikke med en eneste oppfordring om å forandre livsstil. Tvert imot ble jeg oppfordra til å være enda mer sofasliter enn det jeg klarte å være.
"Spør etter veien til det gode."
Ja det har jeg gjort, hver eneste dag i denne perioden og det har vært en del regnværstimer, det må jeg innrømme. Men konkusjonen er likevel: Jeg har lyst til å takke mannen som på butikken, spurte om han kunne bære de tunge handleposene mine for meg, og som satte de helt inn i bagasjerommet.
Jeg har lyst til å takke ham som rygga ut bilen min fra parkeringsplassen på sykehuset, fordi jeg ikke hadde mulighet til å komme meg inn i egen bil med krykker, når bilen ved siden av hadde parkert på stripa.
Jeg har lyst til å takke apoteket for at de har et gulv inne på butikken som gjør at en trygt kan gå med krykker uten å skli.
Jeg har lyst til å takke for at jeg fikk muligheten til å ha veldig god tid, veldig lenge.
"Still dere på veiene å se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv."
Jeg tror veien til det gode er mye. En av dem er å få øyne som har tid til å se det gode, en annen er hender og føtter som er villige til å hjelpe, ikke bare venner og familie, men også fremmede. En tredje er å ha så rikelig med tid at den gode, lange samtalen faller seg helt naturlig.
Jeg har ikke krykker lengre og snart er kroppen rehabilitert men jeg har fått med meg en lyst til å stå på livsveien og se andre mennesker bedre. For, nå vet jeg hvor fryktelig glad en kan bli av noen som strekker ut en hjelpende hånd, selv om de ikke hadde trengt det.
Det er ingen dum utfordring den gamle profeten Jesaja gir oss: "Spør etter veien til det gode."
Ann Christin Elvemo
Musikk: Bo Sundström & Frida Öhrn – "Det är vackrast när det skymmer"
